Det er for lenge å vente på EU-restriksjonen. Det er mange gode grunner til å fase ut gummigranulat i dag. Helst i går.
De færreste vet at du kan bli dopet av å spille fotball, men det fikk spillere i Toppserien smertelig erfare. Eller, la oss nyansere litt. Etter dopingprøver tatt i fjor fikk åtte spillere påvist spor av et forbudt stoff som står på Wadas dopingliste. Én av spillerne overskred den tillatte grensen. Dette stoffet kalles DMBA (eller 1,3-dimetylbutylamin) og er sentralstimulerende.
Etter et innfløkt kjemisk detektivarbeid er spillerne blitt renvasket. Nå vet vi at det ulovlige stoffet trolig kommer fra gummigranulat brukt på kunstgressbanen. Stoffet er sannsynligvis blitt overført fra granulatet til luften, som spillerne så har pustet inn. Folkehelseinstituttet (FHI) melder at risikoen for negative helseeffekter er lav, ved disse mengdene.
Jeg synes ikke situasjonen er forsvarlig, selv om den ikke er direkte helseskadelig. Når spillere slår ut på dopingprøver, er noe galt. Tilfeldigheter og rutinesjekker avdekket situasjonen, men vi vet altså lite om hvorvidt dette skjer med barn og unge som spiller på kunstbaner innendørs. Og vi vet også lite om hva som skjer med andre stoffer vi ikke har rutiner for å måle etter.
Hva som skjer med stoffene over tid
Det var opprinnelig en god tanke om bærekraft bak gummigranulat. Brukte og slitte gummidekk kunne leve videre, malt opp til granulat. Men utover 1980- og 1990-tallet skjedde det illevarslende greier med Coho-laks på nordvestkysten i USA.
Laksen døde i hopetall, og de neste tiårene sank laksebestanden. Ingen forsto hvorfor, helt til forklaringen kom i 2020. Forskere oppdaget at massedøden kunne spores tilbake til et stoff kalt 6PPD. Dette stoffet blir brukt i gummidekk som antioksidant, altså for å beskytte dekket fra å brytes ned.
Det er bare én historie. Over tid har forskere avdekket at gummidekk inneholder kjemiske cocktailer, og at flere av stoffene er skadelige for helse og miljø.
Det er ikke utenkelig at barn født i år kan spille på baner med ukjent kjemi
Situasjonen blir enda mer kompleks når vi tar inn over oss et poeng som dopingsaken illustrerer godt. Det sentralstimulerende stoffet som ble påvist, er mest sannsynligvis blitt dannet fra 6PPD – stoffet som sto bak laksedøden i Nord-Amerika. Vi skal derfor ikke bare tenke på stoffene som finnes i granulatet, men også hva som skjer med dem over tid.
Videre blir ikke gummigranulatet bare liggende pent på banen. De fleste som har gått forbi en kunstgressbane, har erfart dette selv. Granulatet sprer seg. Vi antar at plastholdig fyllmateriale som gummigranulat er en versting når det kommer til mikroplast. Sammen med kunstgress og annet fallunderlag anslås det et årlig utslipp av mikroplast på rundt 6000 tonn.
Spillere fortjener trygge og gode vilkår
Endelig forventer vi en EU-restriksjon. Fra 2031 vil plastholdige fyllmaterialer bli forbudt. Restriksjonen forbyr forresten ikke bruken, bare omsettingen. Det betyr at vi realistisk sett kan ha granulatet i bruk over 2031. Det er ikke utenkelig at barn født i år, kan spille på baner med ukjent kjemi.
Jeg mener at det har vært for lenge å vente på EU-restriksjonen. Og jeg mener det er mange gode helse- og miljøgrunner til å fase ut gummigranulatet i dag. Helst i går.
Unge og gamle, store og små, proffe og hobbyspillere fortjener trygge og gode vilkår for sporten. Og det gjør lokalmiljøene også. Nå må vi få ballen til å rulle.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
