Danmarks Højesteret kan vise vei for Norge.
Da Stortinget i juni 2025 vedtok den nye barneloven, vedtok det også en anmodning til regjeringen om å «utrede ytterligere tiltak for å motvirke samværshindring, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte». Behovet for mer effektive tiltak mot «samværssabotasje» har lenge vært prekært. Det er på høy tid nå å etterlyse status for regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak. Kanskje kan en nyere dom fra Danmarks Højesteret vise vei.
Det er en gjensidig menneskerett for barn og foreldre fortsatt å ha kontakt om foreldrene ikke lever sammen. I en rekke dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) er det også fastslått at de nasjonale myndighetene har en aktiv plikt til å sikre at denne kontakten opprettholdes.
Krenkelse
Mange barn i Norge mangler kontakt med begge foreldrene i forbindelse med foreldretvister preget av høykonflikt. En forelder kan nektes samvær med barnet på grunn av tidligere vold eller overgrep. Samvær med en forelder skal ikke finne sted om dette er til skade for barnet. Men den brutte kontakten skyldes også, oftere enn allmennkunnskapen tilsier, at forelderen som har omsorgen for barnet, aktivt og bevisst hindrer samvær uten legitim begrunnelse. Dette krenker både barnets og den andre forelderens rettigheter.
I Norge kan den forelderen som uberettiget hindrer samvær, idømmes tvangsbot. Dette er et tungrodd og lite effektivt tiltak. Ved flere anledninger er det derfor blitt foreslått å kunne bringe barnet gjennom tvangsavhenting til forelderen som skal ha samvær.
I «NOU 2008:9 Med barnet i fokus» gikk utvalgets flertall på ni personer inn for at fysisk avhenting måtte kunne tillates, som siste utvei og på skånsomt vis. Mindretallet, på to, var uenig og uttalte at fysisk avhenting ville være et for dramatisk myndighetsinngrep som kunne virke traumatisk både for barnet og foreldrene.
Avhenting i Danmark
I «Stortingsmelding nr. 8 (2008–2009) Om menn, mannsroller og likestilling» sluttet regjeringen seg til mindretallets syn. Tvangshenting ved samværssabotasje ble derved lagt bort. Spørsmålet ble reist igjen i Barnelovutvalget («NOU 2020:14 Ny barnelov – Til barnets beste»). Her gikk et mindretall på to medlemmer inn for at fysisk avhenting bør være tilgjengelig som tvangsmiddel ved gjennomføring av samvær som hindres uten god grunn. Flertallet i utvalget avviste tvangshenting som virkemiddel ved samværshindringer, og dette er fortsatt gjeldende rett.
Ved flere anledninger er det derfor blitt foreslått å kunne bringe barnet gjennom tvangsavhenting til forelderen som skal ha samvær
På denne bakgrunnen er det svært interessant at Dansk Højesterett i en kjennelse avsagt 22. september 2025 bestemte at samværene «skal fullbyrdes ved avhenting» av barnet. Bakgrunnen i den konkrete saken var at barnets mor hadde hindret gjennomføring av ti avtalte samvær. Danmarks Højesteret viser til praksis fra EMD og uttaler i sine premisser:
«Selv om brugen av umiddelbar magt bør være begrenset, må brogen heraf ikke utelukkes, hvis den forelder, som barnet bor hos, utviser rettsstridig adfærd.»
Forhåpentlig kan regjeringen la seg inspirere av nyere dansk rettspraksis på dette vanskelige feltet.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
