Hormuz-åpningen drøyer: – Lever på lånt tid

0
6

Iran-krigen er inne i sin niende uke, og trafikken av olje og gass gjennom flaskehalsen Hormuzstredet er fortsatt sterkt begrenset.

I starten av april sa president Donald Trump at krigen kunne være over om to til tre uker.

Snart fire uker senere er situasjonen fortsatt fastlåst. Mandag var oljeprisen oppe i over 108 dollar fatet. Det ble ingen fredssamtaler mellom Iran og USA i helgen.

– Begynner markedet å innse at dette vil ta tid?

– Jeg tror at oljeprisen har funnet et leie som den kanskje kan ligge på i en tid. Vi tror ikke at dette kommer til å løsne noe særlig før godt ute i mai, i beste fall, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.

Bilde av Per Magnus Nysveen
Per Magnus Nysveen

Analysesjef i Rystad Energy.

Partene har inngått våpenhvile, men det er ingen utsikter til en snarlig avtale, påpeker Nysveen. Oljemarkedet tror fortsatt på en relativt rask løsning.

– Det som er priset inn nå, er at det kan ta en stund før situasjonen bedrer seg. Men det er ennå ikke priset inn at dette kan vare lenge, sier Nysveen.

– Snart kommer sommeren med økning i etterspørselen. Raffineriene har fått litt bedre marginer, så det kan være at det bedrer seg litt på produktsiden. Men i råoljemarkedet har det ikke bedret seg så mye.

Gigant jekker opp prisanslag

Goldman Sachs har økt sine anslag på oljeprisen, skriver Bloomberg.

Finansgiganten anslår nå en pris på 90 dollar fatet i fjerde kvartal, fra tidligere 80 dollar fatet. Det er nesten 30 dollar høyere enn anslaget før Hormuz-sjokket.

For inneværende kvartal venter Goldman en snittpris på 100 dollar fatet, og for tredje kvartal anslår de snittpris på 93 dollar fatet.

Morgan Stanley forventer snittpris på 110 dollar fatet i andre kvartal, 100 dollar fatet i tredje kvartal og 90 dollar fatet i fjerde kvartal, skriver Bloomberg.

Også Rystad Energy forventer langvarige effekter.

– Vi deler ikke våre anslag, men vi venter en høy pris også de neste årene, sier Nysveen.

– Lever på lånt tid

«Veddemålene om når Hormuzstredet vil gjenåpnes skyves stadig lenger inn i fremtiden», skriver SEB i et notat mandag.

De sier at alarmklokkene vil ringe og prisene skyte i været hvis Hormuzstredet ikke åpnes i løpet av mai.

«Hvis en ordentlig åpning ikke skjer før juni/juli er det betydelig risiko for en virkelig krise der verden kan bli tvunget til å redusere forbruket ned mot det som er tilgjengelig. Mangel på råolje, oljeprodukter, helium og gjødsel», skriver de.

Ifølge SEB priser aksjemarkedet fortsatt inn at det ikke blir noen krise. Skjer det likevel, blir det garantert resesjon, påpeker de.

«Verden lever på lånte fat og lånt tid frem til Hormuzstredet åpnes», skriver SEB.

– Kan fort bli stengt igjen

Dag Henrik Tuastad er dosent i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.

– Det kan virke som om Iran blinker først, nå som de sier seg villige til å åpne Hormuzstredet. Men de er veldig erfarne med diplomatisk spill, og har kanskje noe i bakhånd. Det har jo vist seg at selv om stredet åpnes, så kan det fort bli stengt igjen, sier han.

– Hvis stredet åpnes og en strøm av skip kommer ut, så kan det potensielt også bli lettere for Iran å bryte USAs blokade og få gjennom noen av sine egne skip.

Den økonomiske situasjonen i Iran var prekær allerede før krigen, og det var demonstrasjoner mot regimet, påpeker han.

– Iran er nok opptatt av å vinne noen økonomiske fordeler for å gå med på en åpning, som lettelse i sanksjonene eller å få frigjort fryste midler, sier Tuastad.

Bilde av Dag Henrik Tuastad
Dag Henrik Tuastad

Dosent i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.

– Mange forventer en avslutning

Det er også stor frustrasjon over krigen i USA, og republikanerne risikerer å tape høstens mellomvalg, påpeker Tuastad.

– Mange er misfornøyde med Trumps håndtering av økonomien. Det gjør også at mange forventer en avslutning av dette, helst før mai er over, sier han.

– Hva er det som står i veien for en åpning?

– Det å få en avtale på plass om Irans atomprogram er nok ikke fort gjort. Spørsmålet er om man kan klare å skille dette spørsmålet fra forhandlingene om fred og åpning av Hormuzstredet. Klarer man det, kan man kanskje komme ut av det uføret man har havnet i nå, sier Tuastad.

– Begynt å stabilisere seg litt

For en uke siden var Nysveen overrasket over markedets reaksjon på de stadige utspillene rundt Hormuz.

– Har det endret seg?

– Hvis det kommer noen gode nyheter, vil du nok se en liten dipp i oljeprisen. Men jeg tror ikke den vil bli så stor som det vi så for en uke siden. Det ser ut til at markedet har begynt å stabilisere seg litt. Men man tapper kraftig fra oljelagrene, sier analysesjefen.

– Det kan bety at effekten blir mer langvarig?

– Ja, disse lagrene må fylles opp igjen. Mange land vil nok tenke at de må ha mer olje i reserve i fremtiden. Det vil gi høy etterspørsel i lang tid, og det kan gi høy oljepris i flere år fremover.

Prisen på fysisk levert olje (Dated Brent) har i en periode 30 dollar høyere per fat enn prisen på olje for leveranse om en måned. Nå er forskjellen på 10-20 dollar fatet.

– Den fysiske oljeprisen har funnet et område som gir raffineriene bedre marginer enn tidligere. Det betyr at vi kanskje har nådd taket på produktprisene, bortsett fra i sommer da du vil få litt høyere priser på bensin og flydrivstoff, sier Nysveen.

– Dieselprisen er allerede høy, og jeg tror ikke den vil gå veldig mye høyere, med mindre dette blir veldig langvarig.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no