Å forhindre ungdommer fra å bruke sosiale medier har mange utfordringer. Kan vi ikke i stedet skape bedre og mer tilgjengelige fellesskapsarenaer for barn og ungdom?
Innleggsforfatterne står nederst i teksten.
Instagram, Tiktok og andre sosiale medier bør reguleres bedre. De bruker bevisst design som inviterer til problematisk bruk, og teknologiselskapene bør stilles ansvarlig for problemene de skaper.
Likevel stiller vi oss skeptiske til regjeringens lovforslag om en aldersgrense for barn og unge under 16 år.
Australia innførte i desember i fjor forbud mot at barn og unge under 16 år skal ha tilgang til sosiale medier, deriblant Youtube, Tiktok, Instagram, Facebook og Snapchat. Erfaringene de har gjort seg i etterkant av forbudet, gir grunn til bekymring.
Ungdommene går over til mer suspekte medier
Mange ungdommer er fortsatt på Instagram, Tiktok og så videre. De ungdommene som ikke er der lenger, er i høy grad på langt mer tvilsomme sosiale medier.
Kort tid etter at forbudet trådte i kraft i Australia, begynte mindre kjente sosiale medier som Coverstar, Lemon8 og Rednote, som ennå ikke er omfattet av forbudet, å bli populære i stedet.
Lemon8 er eid av samme selskap som Tiktok. De tilbyr brukerne å overføre alt innholdet sitt, følgerne sine og favorittene sine fra Tiktok, så ingenting har egentlig endret seg. Coverstar tillater barn i barnehagealder å strømme videoer av seg selv eller kjøpe virtuelle gaver til influensere.
I Australia har altså ungdommer emigrert til sosiale medier uten regulering og styring.
Et forbud stopper heller ikke dem under 16 år fra å ha en bruker. Analyser fra Australia viser at så mange som 69 prosent av alle ungdommer fortsatt har tilgang til brukerne sine på Tiktok, Snapchat og Instagram. Grunnene til dette er mange. Den vanligste er at plattformene rett og slett ikke har spurt barn og ungdom hvor gamle de er, eller at plattformens verifisering tok feil av barnets alder.
I tillegg oppgir unge at de, når plattformene ber om aldersverifisering, bruker kreative løsninger for å komme seg rundt forbudet. De bruker andres ID, sminke og filtre for å fremstå eldre, eller kobler seg på via VPN. Det er ingen grunn til å tro at norsk ungdom ikke kommer til å bruke lignende strategier for å omgå et mulig forbud.
I Australia har altså flere ungdommer emigrert til sosiale medier uten regulering og styring.
Et forbud vil kunne ramme ulikt
Noen ungdommer har store deler av det sosiale nettverket sitt på sosiale medier og er helt avhengige av dette for å føle fellesskap. Andre må flytte i løpet av barndommen og bruker sosiale medier for å opprettholde kontakt med venner og familie. Mange dyrker interesser og finner fellesskap som de ikke har tilgang til der de bor.
I Australia har altså ungdommer emigrert til sosiale medier uten regulering og styring
De som klarer seg fint uten sosiale medier, vil trolig klare seg fint også med et forbud, men de som trenger digitale fellesskap mest, er også de mest sårbare og de som rammes hardest.
En av hensiktene med lovforslaget er å motvirke at ungdommer kan bli radikalisert og rekruttert av kriminelle gjennom sosiale medier. Dette er naturligvis en viktig bekymring, men vi løser ikke rekruttering til kriminalitet, utenforskap eller mobbing ved å stenge ungdom ute.
Hva kan vi gjøre i stedet?
Vi oppfordrer politikere til å tenke på alternative løsninger fremfor forbud mot sosiale medier. I stedet for et forbud kunne vi skape andre steder hvor ungdommer kan finne fellesskap, og styrke sosiale tjenester på skolen.
Som et eksempel på hvordan man kan bedre sosial tilhørighet, kan man se til Ungdatas undersøkelse fra 2025. Den viser at kun 47 prosent er fornøyd med tilbudet de har for å møte andre barn og unge på fritiden.
Flere steder er disse tilbudene nedprioritert økonomisk. De er heller ikke tilgjengelige for alle ungdommer på lik linje, da det er en stor økonomisk påkjenning for vanskeligstilte familier å betale for medlemskap i klubber og lignende.
Hva om vi i stedet gjorde disse trygge arenaene mer tilgjengelige for alle ungdommer? Også for barn av foreldrene som ikke har mest overskudd eller flest penger på kontoen?
Ikke minst skylder vi ungdom å involvere dem ordentlig i avgjørelser som i hovedsak påvirker dem.
I det hele virker det for oss usannsynlig at et forbud kommer til å fungere etter hensikten dersom det innføres med de samme verktøyene vi har sett fra Australia.
Vi risikerer at de unge som trenger det mest, mister tilgang til viktige fellesskap, og at de søker seg til mer risikable digitale møteplasser.
Jo Fosby Jaavall, doktorgradskandidat, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Maja Nordtug, postdoktor, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, Kristinn Hegna, professor, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo og Victoria de Leon Born, PhD, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
