Biolog Sigrid Bratlie har vært teknologioptimist. Nå er hun mer urolig. Kunstig intelligens gjør det mulig å designe biologi på nye måter – også virus som kan skade svært mange.
Et lite laboratorium, noe biologikunnskap, KI-programvare og en bestilling av syntetisk DNA. Resultatet kan bli et skremmende virus på ville veier.
Det er en risiko som er i ferd med å flytte seg fra store statlige laboratorier og nærmere enkeltpersoner med nok kunnskap og riktig utstyr, mener molekylærbiolog Sigrid Bratlie.
– I det siste så har jeg jo i økende grad sett hvor ille det kan gå med denne teknologien, sier hun i Aftenposten-podkasten Ekstra Lars.
Man kan sette sammen biologisk materiale
Bratlie beskriver et teknologisk sprang der KI og bioteknologi smelter sammen. Det kan gi nye medisiner, nye antibiotika og bedre kreftbehandling. Det kan også gi farligere biologiske våpen.
Hun viser til forsøk som har demonstrert at KI kan brukes til å designe virus.
Å lage et farlig smittestoff krever fortsatt mer enn «garasjeoppsett», understreker hun. Men hun sier at en student på bachelornivå, med riktig utstyr, riktig oppskrift og KI-programvare, kanskje ville kunne fremstille en mikroorganisme, en bakterie eller et virus.
Det er er at denne terskelen stadig senkes som bekymrer henne.
For terrorister kan det åpne et nytt rom og for stater kan det bli en del av et våpenkappløp.
Virus kan spre seg ukontrollert
Forskjellen på kjemiske og biologiske våpen er avgjørende, sier Bratlie. En giftgass slipper man ut. Et virus kan fortsette selv.
– Et kjemisk våpen er jo typisk et giftstoff eller noe sånt, eller en gass som må slippes ut, men det kan jo ikke fortsette å leve og spre seg.
Det gjør også biologiske våpen risikable for den som bruker dem. Et virus kan mutere. Det kan ramme egne innbyggere. Det kan spre seg på måter ingen lenger kontrollerer.
Bratlie mener derfor at politikere og sikkerhetsmyndigheter må forstå teknologien raskere. Hun peker på strengere kontroll med syntetisk DNA, bedre screening av kunder og bestillinger, og begrensninger på hvem som får tilgang til de mest risikable KI-modellene.
– På disse områdene med biologiske våpen og misbruk av denne teknologien, så har vi egentlig ganske dårlige regelverk i dag, sier hun.
I podkasten snakker de også om:
- Bratlie mener Europa har vært for strengt på genmodifisert mat og medisinsk innovasjon, men for svakt på misbruk av bioteknologi.
- Hun tror KI og bioteknologi kan bli viktig i arbeidet med alzheimer og karbonfangst i planter.
- Hun advarer mot pasienter som bruker KI til medisinske valg: Små feil kan se riktige ut, men få alvorlige konsekvenser.
- Hun spekulerer i mulige fremtidige verktøy for å redusere smitte i offentlige rom.
- Norge er ifølge Bratlie sterkt på deler av kreftforskningen, men ligger lavt innen KI og bioteknologi samlet sett.
Ekstra Lars er en podkast som kommer hver fredag. Du kan se og høre intervjuene hos Spotify, Podme eller der du ellers lytter til podkast. Hver uke snakker Lars Glomnes fra Aftenpodden med nye og interessante gjester.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
