Det krever at vi tar sikkerheten på alvor.
Forskningen er i sin natur åpen og internasjonal. Når verden blir farligere, skaper det en krevende, men mulig balansegang.
29. april advarer professor Hans Petter Graver mot «totalforsvarstenkningen». Særlig er han kritisk til en veileder til personellsikkerhet i universitets- og høyskolesektoren som er sendt på høring av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Jeg er helt enig med Graver i at vi må være oppmerksomme på balansegangen mellom sikkerhet og åpenhet. Samtidig er tilstrekkelig sikkerhet en forutsetning for fri og åpen forskning.
Regjeringens mål er at norsk forskning skal være så åpen som mulig og så skjermet som nødvendig. Et åpent og internasjonalt orientert forskningssystem er i Norges interesse. Åpenheten forutsetter at vi har gode systemer og rutiner for å håndtere risiko.
Det er en krevende balansegang, som det i stor grad er universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter som må håndtere. Veilederen er ment som en støtte til universiteter og høyskoler, som etterlyser veiledning. Vi må unngå helt ulik praksis på forskjellige institusjoner eller at praksisen blir for streng, med fare for diskriminering.
Poenget med å sende forslag på høring er å få frem alle relevante reaksjoner, innsigelser og motstemmer. HK-dir har nå offentliggjort at de vil gi en betydelig lengre tidsfrist og inkludere flere mottagere i høringen. Jeg vil oppfordre flest mulig til å gi innspill.
Det er en krevende balansegang, som det i stor grad er universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter som må håndtere
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
