Vi kan få den høyeste renta på 18 år

Det var intet sjokk at Norges Bank hevet styringsrenten torsdag. Det lå i kortene. Det har luktet rentehopp av mai i halvannen måned nå.

Men det spørs om alle har tatt det helt innover seg.

Ser vi tilbake til sist jul, var Norges Banks signaler ett til to rentekutt i år. Kuvendingen med signaler om ett til to rentehopp i år kom først i mars.

Mange tallknusere ventet da også at første renteheving i denne omgang ville komme i juni. Nå ligger Norges Bank litt foran skjema. Det er sannsynlig vi får en ny økning senest ved renteannonseringen i september.

Og det er ikke umulig vi får enda ett rentehopp før julaften – dersom prispresset i Norge forblir høyere enn rentesetterne venter.

I markedet har to til tre renteøkninger i 2026 vært priset inn en stund allerede.

Les også

Svarer på rentekritikken: – Vi må reagere

Selv om dagens rentebeslutning var forventet, hadde jeg håpet Norges Bank toet sine hender til juni.

Styringsrenten er allerede innstrammende. Norges Bank bremser alt økonomien.

Rentesetterne ville i juni ha fått fordøyet to nye runder med månedlige prisveksttall fra SSB. Og de hadde blitt klokere på veien videre for ledigheten og bedriftsstemningen.

Norges Bank ville også blitt litt visere om kronen. Selv om et så godt som stengt Hormuzstred øker forventingene til importert prisvekst fremover i tid, kan vår valuta bli en liten støtpute.

Den oljedopede norske kronen har løftet seg vesentlig mot euro, dollar og svenskekronen i år. Mer enn Norges Bank ventet. Holder kronestyrkelsen seg, kan det dempe oppgangen i importert prisvekst – utover høsten.

Men forventingen om at prisene stiger mye, kan i seg selv bidra til å holde inflasjonen høy.

Og rentesetterne opplever åpenbart at tiden ikke strekker til. De har mistet tålmodigheten. De er dypt bekymret for prisveksten også innenlands. Prisveksten på alt unntatt energi og avgifter har svevet på 3-tallet lenge. Godt før Midtøsten-krigen startet.

Vi så konturene av radikalt endrede renteplaner alt i januar og februar.

Rentesetterne vet også at bankene har en varslingsplikt. En renteheving i juni vil først slå fullt på hele vårt låneforfall tidlig i høst.

Nå kommer smellen i folks nettbanker alt i sommer. Da er teorien at vi vil bruke mindre penger, og bidra til at en prisvekst langt over målet på 2 prosent raskere demper seg.

Eller, som sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier torsdag: «Tilliten til inflasjonsmålet er bygget over tid. For å bevare troverdigheten må løftet om å få prisveksten tilbake til målet holdes».

Hever vi blikket, tilsa signalene fra desember at vi i løpet av 2026 ville få en styringsrente på 3,5 prosent.

I stedet er det nå trolig at vi innen nyttår står på minst 4,5 prosent.

Det gapet vil slå hardt i låntagernes mobilbank.

Grovt regnet vil hver renteøkning på 0,25 prosentpoeng gjøre et typisk boliglån rundt 2000 kroner dyrere å betjene årlig. Per million lånt. Og inkludert skattefradraget.

Ett prosentpoeng høyere boliglånsrente, vil da koste en familie med fire millioner i huslån omtrent 32.000 kroner ekstra i året. Eller 2700 kroner ekstra i måneden.

Vi kan altså heller ikke utelukke at styringsrenten heves totalt tre ganger i år. I så fall vil vi ha en signalrente fra Norges Bank på 4,75 prosent. Det høyeste nivået siden desember 2008. Siden George W. Bush var president i USA, og en finanskrise herjet verden.

Slike renter vil gnage. De siste 18 årene har det norske folk i snitt blitt langt mer forgjeldet. Derfor biter et historisk sett ganske moderat rentenivå mye mer enn før. I 2026 vil vi ha den høyeste rentebelastningen siden tidlig på 1990-tallet.

Det er naturligvis en trøst at flertallet ligger an til å få et raust lønnsoppgjør i 2026. Lønninger flest vil vokse raskere enn prisene – for tredje året på rad.

Men særlig for høyt belånte, kan det hele drukne i høyere boliglånsrenter. Etter hvert. Rentehoppene blir også en påkjenning for noen næringer. En byggebransje som alt står i knestående, kan miste fotfestet ytterligere.

Norges Bank må likevel se på helheten. Der blinker nå inflasjonsalarmen. Derfor hentes rentevåpenet frem igjen.

Det er verdt å tenke over hva dette betyr for familiebudsjettet. Det er verdt å revurdere hvordan feriepengene som snart er inne på konto, skal brukes.

Mange nordmenn risikerer å få dårligere kjøpekraft det neste året.

Les også

Kommer rentesjokket om fire dager?

Les også

Det lukter renteheving i mai

Les også

Ut mot regjeringens renteløfte: – Bløffen er avslørt

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no