Skal universitetene være finansbransjens HR-avdeling?

Oljefondssjef Nicolai Tangen etterlyste i forrige uke at norske utdanningsinstitusjoner spør arbeidsgiverne hva slags kompetanse de trenger.

– Ingen. Ingen har spurt Oljefondet hva vi trenger av kompetanse, sier han.

Nå viser det seg at NBIM, sammen med flere andre tunge næringslivsinstitusjoner, både offentlige og private, faktisk sitter i ulike råd hos høyskolene og universitetene der de gir innspill om hva som rører seg der ute. Det er møter mellom undervisningsinstitusjonene og næringslivet på alle nivåer, fra toppledelse og styre, til referansegrupper og gjesteforelesere på enkeltstudier.

Dette samarbeidet er systematisert og formalisert.

Og nå har også Tangen beklaget manglende svar og moderert uttalelsene sine.

Les også

Tangen hevdet ingen spurte. NHH fikk aldri svar

Det kan jo være at disse formelle møtene frem til nå i stor grad har vært for overfladiske og lite konkrete, og at det har vært mer preget av å kunne huke av en boks for en fot i bakken, enn faktisk nytteverdi.

For Tangen har jo et poeng når det kommer til kunstig intelligens. Der har ingen vært gode nok. Utviklingen har kommet brått på oss alle, også universitetene.

For NHH, NTNU, BI og andre studiesteder kan ikke til enhver tid snu seg etter det som er «hot» i arbeidsmarkedet akkurat nå. Universitetenes oppgave er større enn å levere ferdigtygde kandidater til neste runde sommerpraktikanter i Oljefondet, eller hva meglerhusene der ute til enhver tid tenker de trenger.

Men utdanningsinstitusjonene skal heller ikke være arrogante. Når en av Norges mest avanserte finansinstitusjoner sier at kompetansebehovet endrer seg, tas det på alvor.

Studenter der ute i dag etterlyser mer bruk av kunstig intelligens i alle fag. De opplever å bli møtt med regler for bruk av KI utviklet i hast og usikkerhet. Dette er en reell utfordring som det haster å få løst.

Det er også en stor sjanse for at mange juniorstillinger, spesielt innenfor konsulentbransjen, kuttes fordi arbeidsoppgavene kan erstattes av KI. Dette er også noe som bekymrer mange unge under utdanning.

KI vil endre dagens arbeidsmarked slik vi kjenner det, og det krever omstilling både hos de som ansetter, de som utdanner, men også hos de som blir utdannet.

Les også

BI-professor: – Nicolai Tangen tar direkte feil

Les også

Stakk eller cash?

Det er åpenbart at mange unge i dag møter et arbeidsmarked som krever mer enn en pen grad og gode karakterer. De må kunne kombinere fag på helt nye måter og tørre å tenke annerledes. Dette har vært noe som Tangen har snakket om siden han ble oljefondsjef.

I finansmiljøene i London har man over tid sett at også filosofer, historikere og andre humanister kan være attraktive i finansroller. Tanken er enkel: Selve jobben kan læres. Men evnen til å tenke kritisk, forstå komplekse sammenhenger, se risiko, stille gode spørsmål og vurdere menneskelig adferd er ikke alltid like lett å lære bort i et onboarding-program.

For paradokset er dette: De mest interessante kandidatene er ofte ikke dem som har studert akkurat det arbeidsgiveren trodde de trengte.

Les også

Vil 2026 bli kryptoåret?

Oljefondets sommerprogram er bare ett program, hos én arbeidsgiver, med én bestemt rekrutteringsstrategi akkurat nå. Alle studiestedene trenger ikke å ligne hverandre, og det er ikke sikkert at løsningen er at økonomistudiene skal fylles med mest mulig KI, koding og teknologi.

Norge trenger flere investeringer, mer kapital, mer gründerskap og mer satsing. Da trenger vi også finansinstitusjoner som rekrutterer bredere enn de alltid har gjort.

Kanskje flere som liker tall, markeder og investeringer, men som ikke nødvendigvis har sett for seg en tradisjonell finansvei, nå får øynene opp for bransjen. Kanskje flere teknologer, fysikere, samfunnsvitere og historikere ser at finans ikke bare er Excel og dress, men også analyse, teknologi, politikk, psykologi og store samfunnsspørsmål.

Det ville vært bra.

Finansbransjen er fremdeles en bransje som trenger større mangfold. Ikke bare mangfold i kjønn og bakgrunn, men også i fag, erfaringer og måter å tenke på.

Derfor bør ikke spørsmålet være om NHH skal bli mer som NTNU, eller om NTNU har «vunnet» over NHH.

Spørsmålet bør være: Utdanner vi folk som kan forstå verden slik den faktisk utvikler seg?

Der har både Tangen og studiestedene noe å lære av hverandre.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no