Forholdet mellom Polen og Ukraina har på kort tid blitt spent, utløst av hendelser som ligger over 80 år tilbake i tid. Men feiden kan få følger for ukrainernes ønske om EU-medlemskap og Vestens våpenstøtte til landet.
1 av 5Foto: AP / NTB
11. juli er årsdag for Volhynia-massakrene, der rundt 100.000 polske sivile i det som i dag er det vestlige Ukraina, ble drept i 1943.
Massakrene ble begått av ukrainske nasjonalister i opprørshæren UPA, og mange av ofrene var eldre, kvinner og barn.
UPA var en del av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN), som i begynnelsen av andre verdenskrig samarbeidet med Nazi-Tyskland i håp om å få en selvstendig ukrainsk stat.
De ukrainske nasjonalistene opprettet blant annet bataljoner som under tysk kommando deltok aktivt i jødeutryddelsen.
Hitler ble rasende
Store deler av Vest-Ukraina ble annektert av Sovjetunionen i 1939, og da de tyske styrkene i juni 1941 rykket inn i området, proklamerte OUN en uavhengig ukrainsk stat.
Hitler ble rasende og mange av OUNs ledere, blant dem Stepan Bandera, endte i tysk fangenskap.
Krigen på Østfronten gikk etter hvert dårlig for Tyskland, og OUN opprettet da UPA. Opprørshæren angrep først og fremst sovjetiske partisaner, militærenheter og forsyningslinjer, men også tyske styrker.
Etnisk rensing
Mellom 1943 og 1945 gjennomførte UPA også en systematisk etnisk rensing av den polske sivilbefolkningen i de to regionene Volhynia og Øst-Galicia, som i dag er en del av Vest-Ukraina.
Minst 100.000 sivile ble drept, ifølge enkelte anslag så mange som 130.000.
Årsdagen for massakrene markeres 11. juli og har i mange år vært en anledning for dialog og forsoning mellom Ukraina og Polen.
De to landenes ledere har sammen hedret ofrene for UPAs massakrer, men også dem som ble drept i gjengjeldelsesaksjoner fra polske partisaner. I år blir det annerledes.
Nazikollaboratører
Striden blusset opp da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i mai døpte en hæravdeling for UPAs helter.
Reaksjonene i Polen var sterke. Mange polakker ser på den ukrainske opprørshæren som nazikollaboratører og anklaget Zelenskyj for å hylle et folkemord.
Polens høyrepopulistiske president Karol Nawrocki kunngjorde i juni at han fratok Zelenskyj landets høyeste utmerkelse – Hvitørn-ordenen – som den ukrainske presidenten mottok i 2023.
Tre tidligere ukrainske presidenter kunngjorde da at også de ville returnere sine polske ordener.
Zelenskyj slo tilbake og kunngjorde planer om å bygge et storstilt minnesmerke over Ukrainas historiske helter, blant dem Stepan Bandera.
– Ingen skal få diktere hvilke helter vi hedrer, sa han.
Da en rekke land noen uker senere møttes i Gdansk i Polen for å diskutere gjenoppbygging i Ukraina, holdt Zelenskyj seg demonstrativt unna.
Økende misnøye
Vennskapet mellom Polen og Ukraina nådde nye høyder da russiske styrker rykket inn i Ukraina i 2022.
Millioner av ukrainere flyktet over grensa til Polen, som også ble et svært viktig transittland for vestlig våpenhjelp til det ukrainske forsvaret.
Forholdet mellom de to nabolandene surnet imidlertid, og mange polakker klager over at de ukrainske flyktningene har presset husleieprisene i været. Polske kornbønder klager også over at Ukraina får eksportere tollfritt til EU.
Nawrocki og det høyrenasjonalistiske polske partiet Lov og rettferdighet (PiS) har gjort sitt beste for å fyre opp under misnøyen og håper med det å stjele velgere fra statsminister Donald Tusk og Borgerplattformen fram mot neste års parlamentsvalg.
– Det er lett å se hva Nawrocki prøver på, han forsøker på alle måter å gjøre livet vanskelig for Tusk, sa en regjeringskilde til Reuters i forrige måned.
Kan få alvorlige følger
For Ukraina kan striden få alvorlige følger, advarer flere.
– Polens støtte til Ukrainas EU-medlemskap, militærbistanden og til og med det økonomiske samarbeidet kan stå på spill, sier Polens tidligere ambassadør i Ukraina, Bartosz Cichocki, til The Economist.
Polens visestatsminister Władysław Kosiniak-Kamysz bekreftet nylig i et intervju med kringkasteren Polsat at landet kan komme til å sette ned foten for ukrainsk EU-medlemskap.
– Zelenskyj sier at ingen kan fortelle dem hvem de skal hedre, men det er heller ingen som kan fortelle oss hvordan vi skal stemme når det gjelder hvem som får bli EU-medlem, sa han i intervjuet.
Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski og hans ukrainske motpart Andrij Sybiha har forsøkt å dempe spenningen.
Tidligere i måneden møttes de i Warszawa der de ifølge polsk UD ble enige om å trappe ned konflikten og “utvikle verktøy for historisk dialog”.
Gode bilaterale intensjoner forutsetter imidlertid også “gjensidighet” fra Ukrainas side, understreket Tusk.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
