En ytelse på 752 kroner i måneden er like mye en hån som en støtte.
Geir Kulia tar i et innlegg i Aftenposten 31. juli til orde for at den utbetalingen alle med diagnosen cøliaki får fra Nav, skal opphøre. Kulia har selv cøliaki, og han bruker som argument at han ikke trenger de 752 kronene hver måned. De pengene kan samfunnet bruke på andre ting, mener han.
I likhet med Kulia har jeg også diagnosen cøliaki. Om jeg «trenger» det faste, månedlige beløpet, er selvfølgelig et definisjonsspørsmål. Men så er da også hele «trenger»-argumentet et gedigent bomskudd. For grunnstønaden er ikke en fattigdomsytelse. Den skal bidra til å dekke dokumenterte, varige ekstrautgifter som følger av sykdommen.
Om ytelsen fungerer etter hensikten, er en annen diskusjon. Det glutenfrie brødet som jeg i formiddag kjøpte hos mitt faste bakeriutsalg, kostet 91 kroner. Da ser man fort at en ytelse på 752 kroner i måneden er like mye en hån som en støtte.
Dette inntrykket forsterkes av det faktum at absolutt alle glutenfrie varianter av basismatvarer er vesentlig dyrere enn «standard»-produktet. Som også Norsk cøliakiforening opplyser: Enkelte produkter koster opptil 20 ganger mer enn standardalternativene.
Utfordrer man produsentene på denne forskjellen, får man stort sett bare jalla-svar av typen «det er ikke mulig å gjøre det rimeligere».
Det er selvsagt flere måter å håndtere «glutenproblemet» på i en familie der ett av medlemmene har cøliaki. Noen velger å la hele familien leve glutenfritt. Det anbefales vel egentlig ikke. Andre velger, som min kone og jeg, å kjøre et slags dobbelt bokholderi med adskilte brødfjøler, to sett vaffeljern, to sett smør og to sett av ulike typer pålegg.
Det er en kjent sak at det er store prisforskjeller på glutenfrie varer i henholdsvis Sverige og Norge. I tillegg er utvalget varer større i Sverige enn i Norge.
Det kan gjøres grep. Subsidiering av matvarer er ikke noe ukjent fenomen. Jeg etterlyser derfor politikere som kan ta tak i dette og bidra til at i hvert fall de viktigste, glutenfrie produktene kan produseres og selges til mer «normale» priser. Da vil ikke et helt vanlig brød behøve å koste nær hundrelappen.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
