Rema-sjef Christian Hoel har vært i jobben i to og et halvt år nå.
Omtrent like lenge har Kiwi vært landets største dagligvarekjede, etter å ha passert nettopp Rema 1000.
Hoel er klar på hva som er oppdraget videre: å ta tilbake tronen. Det er flere veier frem mot det målet. Å åpne flere gode butikker er én av dem. Flere kunder er en annen. Da er det viktig å bli oppfattet som billigst.
Les også
Blodbad i AI-aksjer: – Man blir paranoid
Hoel er imidlertid ikke fornøyd med hvordan prisdynamikken er i dagligvarebransjen anno 2026.
– Det er for mye «hopp og sprett»-priser. I kundeundersøkelser ser vi utrolig stor forvirring om hva ting faktisk koster. Som for eksempel en Norvegia-ost. For det er så mye kampanjer, sier han til E24.
Dette ønsker han å endre på.
– Vi skal tilbake til røttene, til full tillit på pris og alltid faste, lave priser.
– Skal dere bruke mindre penger på kampanjer?
– Vi skal fortsatt ha tilbud på viktige kampanjevarer, men vi vil ta ned trykket på mindre relevante og ikke minst usunne produkter. Kaffe er eksempelvis en veldig sterk trafikkbygger, mens det vil være viktigere å ha faste, lave priser på alt som trengs til middag.
170 priskutt
En kampanje som Rema 1000 kjører fra nå og ut året, skal understreke denne prisstrategien, forteller Hoel.
Kjeden startet med å kutte og låse priser ved påsketider, og utvider nå kampanjen i forbindelse med skolestart. Totalt er det 170 hverdagsvarer som Rema 1000 prislåser ut året.
– Vi beveger oss nå tilbake til det Rema 1000 en gang var. Man skal vite at den lave prisen man betaler for melk i dag, kommer til å vare, ikke bare i en kort kampanjeperiode, sier Hoel.
Dette er ikke første gang man hører misnøye om prisdynamikken fra Rema-hold. Da Ole Robert Reitan var gjest i E24-podkasten «Stopp Verden» i fjor vår, uttalte han at «det er noe dysfunksjonelt her».
Lavpriskjedene har også hatt ulike prislås-kampanjer med jevne mellomrom de siste årene.
– Hva er egentlig nytt her?
– Dette er den første bølgen av faste, lave, låste priser som er virkelig kraftfull. Jeg er overbevist om at den kommer til å få en reaksjon i markedet, sier Hoel.
– Hvis en konkurrent setter ned prisen på taco eller noe annet, skal dere nå ikke følge etter?
– Vi følger konkurrentene på pris. Vi skal skape absolutt tillit på pris, så vi må hele tiden være konkurransedyktige. Hver dag, hver uke.
– Hvis konkurrentene fortsetter med hopp og sprett-kampanjer, og dere følger konkurrentenes priskutt, hvordan får dere da tatt avstand fra hopp og sprett-priser?
– Vi låser jo prisen, så varene bare kan bli billigere. Da blir det mindre hopp og sprett.
– Men dette gjelder kun 170 av mange tusen varelinjer?
– Dette er startskuddet. Og det er på produkter det går mye av, som er viktige for hverdagshandelen, sier Hoel.
Les også
Dette kan bli Norges neste enhjørning
Kunder vil ha bonus
Et annet element som har bidratt til kritikk mot dagligvareprisene den siste tiden, er bonusordningene kjedene har.
– Hovedbildet er at vi synes dette er ganske komplisert. Vi sliter med å forstå alt sammen, konkluderte forskningsleder Alexander Schjøll ved Sifo, da han i januar la frem en rapport bestilt av regjeringen.
Rema 1000 har i år fått utvidet sitt fordelsprogram ved å koble seg på Spenn-samarbeidet. Bonuspoeng man tjener hos Norwegian og Strawberry kan nå brukes hos Rema 1000 – og vice versa.
– Hvordan rimer denne satsingen med det å gå tilbake til røttene, med faste lave priser?
– Det er et godt spørsmål, men det står også i blåboka til Odd Reitan at man ikke må lide av nostalgisk forstoppelse. Vi må følge med i markedet på hva kundene ønsker, og det er store kundegrupper som er veldig opptatt av bonusprogrammer. Spenn er et svar på det, sier Hoel.
Les også
Slik velger du riktig rentefond
Flere omprofileringer
Det var Extra som vant andelskampen i dagligvarebransjen i fjor, for andre år på rad. Rema 1000 gikk på sin side litt tilbake.
Da tallene ble offentliggjort på vårparten, pekte Hoel på nyetableringer. At Rema 1000 har hatt «et etterslep over lang tid».
– Konkurrentene har fortsatt flere nyetableringer enn oss, eller omprofileringer, sier Hoel og sender et stikk til sin gamle arbeidsgiver Extra.
Siden oppstarten for 20 år siden har de vokst stort ved å gjøre Rimi-, Prix- og Mega-butikker til Extra.
Hoel forteller at nyetableringer blir sentralt for å ta markedsandeler fremover, men at det også er viktig å unngå overetablering.
– Du kan ikke bare etablere en haug med små butikker. Særlig i et franchisesystem må du ha gode, lønnsomme butikker. Og jeg ser at det begynner å bli ganske lav snittomsetning hos noen av konkurrentene.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
