Norge må ikke bli et fristed for datasentre

Kunstig intelligens skaper allerede verdier, og digital infrastruktur vil bli avgjørende for enhver velferdsstat i fremtiden. I Norge sitter vi atter en gang på den grønne gren.

Fornybar energi, kjølig klima, digital kompetanse og et stabilt samfunn er fortrinn som kan gjøre oss til en vinner i det globale KI-kappløpet.

Men skal Norge lykkes, må vi i datasenterindustrien bli flinkere til å lytte til kritikk og stille strengere krav til oss selv. Reaksjonene som kommer nå bør ikke overraske noen.

Les også

Norsk kraft subsidierer irsk fortjeneste

Norges strømforbruk fra datasentre doblet seg fra 0,8 til 1,6 terawattimer (TWh) mellom 2022 og 2024, og Statnett har søknader om nettilknytning tilsvarende 60 TWh – ti ganger NVEs anslag for et realistisk forbruk i 2040.

Det er ikke bærekraftig.

Også i andre land vokser datasentrenes kraftbehov. I kjølvannet følger frykt for tap av arbeidsplasser i eksisterende industri og høyere strømregninger for folk flest.

Protestene øker og myndighetene svarer med kraftig innstramming:

• I Irland stod datasentre for 23 prosent av landets strømforbruk i 2025, mot rundt 3 prosent i EU for øvrig. Nye krav pålegger store datasentre å stille med kraftproduksjon tilsvarende effekten de henter fra nettet.
• I Danmark tilsvarer køen av søknader om nettilknytning ti ganger landets maksimale strømforbruk. Heretter skal nettkapasitet derfor prioriteres etter samfunnsnytte fremfor «først til mølla»-prinsippet.
• I Nederland har myndighetene i praksis stanset gigaprosjekter utenfor to utpekte områder.
• I Spania har man nå på hurtighøring et forslag om at nye datasentre over én megawatt må dekke minst 80 prosent av timeforbruket sitt med fornybar kraft produsert i samme time, dokumentere vannbruk og bestå en test for digital suverenitet.

Fellesnevneren er tydelig: Når etableringstakten løper fra regelverk og kraftnett, ender det med folkelig protest, politisk konflikt og brå, lite treffsikre reguleringer.

Forståelig, men vi risikerer samtidig å miste investeringer i hundremilliardersklassen, kritisk digital infrastruktur, høykompetansearbeidsplasser og betydelige økonomiske ringvirkninger.

Det vil skade oss alle.

Heldigvis avviste et bredt flertall i forrige stortingssesjon forslagene om konsesjonsplikt og byggestans. Men nye forslag om et konsesjonssystem og strengere innstramninger er allerede fremmet, og rammene er i bevegelse.

Les også

Kommune kan få en halv milliard for datasentertomt

«Regulators, mount up!» – rapper Warren G og Nate Dogg i klassikeren fra 1994.

Linjen handler egentlig om noe annet, men oppfordringen passer: Bidrar ikke bransjen konstruktivt til å forme morgendagens rammeverk, risikerer vi at enkeltsaker – en omstridt lokalisering, en konflikt om kraft eller areal, en sak om eierskap – utløser hastevedtak som rammer bredt og upresist.

Derfor foreslår vi fire prinsipper som regjeringen og Stortinget bør legge til grunn i arbeidet med kriterier for nettilknytning og et eventuelt konsesjonssystem:

1) Nettkapasitet bør tildeles etter transparente, forutsigbare og etterprøvbare kriterier som vekter samfunnsnytte, energieffektivitet og verdiskaping, slik at kraften går til prosjektene med størst verdi for Norge.

2) Større vekt på nasjonal forankring: norsk verdiskaping, langsiktig tilstedeværelse og nasjonal kontroll over kritisk digital infrastruktur. Still krav til åpenhet om eiere, finansiering og kunder.

3) Krav om effektiv energibruk og ansvarlig forvaltning av vann og naturressurser. Store aktører bør avlaste kraftsystemet gjennom fleksibelt forbruk, egen energiproduksjon og medfinansiering av nødvendig energi- og nettinfrastruktur.

4) Krav om forpliktende synergier med annen industri: utnyttelse av overskuddsvarme, tilgang til datakapasitet, deling av digital infrastruktur eller bidrag til energi- og nettkostnader. Målet er industrielle økosystemer der datasentre og tradisjonell industri styrker hverandre.

Les også

Kjøpte leilighet med datasenter i bakgården: – Ulevelig

Ingen av disse prinsippene står i veien for gode datasenterprosjekter. Tvert imot er de en forutsetning for at datasentre skal være en varig industri i Norge, som legger igjen verdiskaping der anleggene etableres.

Vi i datasenterindustrien må lytte til uroen vi møter og gå foran med krav til oss selv.

Vi ber regjeringen og Stortinget ta oss på ordet: Inviter bransjen bredt inn i arbeidet med å finne nye kriterier før tilliten svekkes ytterligere og innstramminger med feil innretning setter en stopper for Norges største vekstindustri.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no