1200 personer er pågrepet og 150 politifolk er skadet i lørdagens voldsomme demonstrasjoner i Frankrike, sier regjeringen i Paris.
1 av 3Foto: Thibault Camus / AP / NTB
Det er statsminister Sebastien Lecornu som oppga tallene rundt midnatt natt til søndag.
– Det er et mirakel at tallet ikke var høyere, sa han da han møtte politifolk som var utplassert i Paris sentrum etter en dag med sammenstøt og plyndring.
Frankrikes største fagforbund CGT sa lørdag kveld at det til sammen hadde vært rundt 800.000 mennesker i gatene. Innenriksdepartementet har oppgitt at 550.000 demonstranter deltok.
Hånden ble sprengt bort
Den omfattende uroen kommer etter flere uker med det som startet som skoledemonstrasjoner, og forsterker den politiske usikkerheten i landet idet det forbereder seg på valg om et halvt års tid for å erstatte president Emmanuel Macron.
Politiet brukte tåregass og vannkanoner mot demonstranter som kastet gjenstander og skjøt fyrverkeri mot politiet.
Politiet brukte tåregass og vannkanoner mot demonstranter som kastet gjenstander og skjøt fyrverkeri mot politiet. En 17 år gammel gutt fikk den høyre hånden sprengt bort da en sjokkgranat traff ham i byen Saint-Etienne.
Innenriksminister Laurent Nuñez innstilte bruken av sjokkgranater i forrige uke, etter at en 15 år gammel gutt i Lens mistet hånden etter å ha plukket opp en slik politigranat som deretter eksploderte.
Plyndring, ødeleggelse, hærverk og brann
Sammenstøtene lørdag startet på sidelinjen av demonstrasjoner i hovedstaden og andre byer der folk protesterte mot høye levekostnader.
I Paris er hele gater «blitt ødelagt», sa ordfører Emmanuel Gregoire mens grupper med maskerte unge menn satte fyr på parkerte biler og plyndret mange butikker.
Under og etter lørdagens demonstrasjoner vandret ungdomsgjenger gjennom gatene der de sporadisk konfronterte politi, satte fyr på biler, og brøt seg inn i butikker.
En mengde butikker, både dagligvareforretninger, apotek, luksusbutikker, klesbutikker, optikere, kosmetikkutsalg og elektronikkbutikker ble plyndret i Paris, Marseille, Nice, Nantes, Bordeaux, Limoges, Lille, Toulouse og Strasbourg.
Organisert fremgangsmåte
I Paris så journalister fra nyhetsbyrået AFP grupper på rundt seks unge menn som ofte angrep butikker på en organisert fremgangsmåte: De var maskerte og hadde på seg hansker, og det første de gjorde før de knuste vinduene for å bryte seg inn var å frakoble sikkerhetskameraene.
Plyndringen fulgte etter en dag med ødeleggelse og hærverk og der rådhus i flere byer var blitt angrepet.
Rådhuset i byen Limoges ble i stor grad ødelagt i en brann som maskerte personer hadde satt fyr på etter å ha brutt seg inn. Rådhuset var over 140 år gammelt.
Folk brøt seg inn også i to andre rådhus, i Marseille og Lille, der de gjorde hærverk på bygningene.
I Bordeaux ble en politistasjon vandalisert, og i Lyon satte demonstranter fyr på et turistkontor.
Macron varsler straff
Macron lover i en melding på X at «de som utøver hærverk, angriper administrative kontorer eller forretninger, eller driver med plyndring – til og med i rådhusene våre – vil bli straffeforfulgt».
Opposisjonspolitiker Marine Le Pen, som håper å bli landets neste president, fordømmer opptøyene og hevder at det er ytre venstre-partiet tilhørende Jean-Luc Melenchon, en annen kandidat som stiller til valg, hadde «legitimisert volden».
Hvis hun kommer til makten, skal hun beskytte franskmennene «fra det ekstreme venstres vold», sier hun.
Melenchon, som hadde støttet demonstrasjonene og elevprotestene, oppfordret demonstranter til å avstå fra plyndring. Det er «i strid med våre metoder», sa han.
Tre uker
De siste tre ukene har Frankrike sett tusenvis av arrestasjoner, hundrevis av skadede og skoler satt i brann, etter at det nye skoleåret utviklet seg til landsomfattende elevprotester.
En rekke interne politisaker er opprettet etter anklager om politivold under de pågående demonstrasjonene. Det gjelder blant annet bruken av sjokkgranater.
Fagforbundet CGT, som har 700.000 medlemmer i offentlig sektor og industri, tar nå del i demonstrasjonene.
Ut over klagene mot skoleverket fremmer CGT også krav om høyere lønninger og pensjoner, lavere priser og beskyttelse av offentlige sosiale tjenester.
Demonstrasjoner utenfor Frankrike
Mobiliseringen har også gjenopplivet den regjeringskritiske Gule vester-bevegelsen, som i 2018 arrangerte gateprotester mot Macrons regjering over planlagte drivstoffavgifter.
Bevegelsen har appellert til både lærere, studenter, arbeidere, pensjonister og bønder om å delta.
Lørdag var det lignende demonstrasjoner i en rekke europeiske land. I Albania har lokale omstendigheter ført studentene ut i gatene til lignende trefninger mot politiet, mens i Belgia, Italia og Portugal har høye levekostnader ført titusenvis av mennesker ut i gatene.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
