Bedrifter om fossilforbud: – Risikosport

Regjeringen har varslet forbud mot å fyre med olje og gass for å skape varme til industriprosesser fra 2030.

Forbudet får blant annet følger for Vartdal Plastindustri og Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.

– I 2023 investerte vi 13 millioner kroner i vann-til-vann-varmepumper for å halvere gassforbruket vårt, sier administrerende direktør i Bjørn Krekke i Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk.

– Hvis vi hadde visst at det ville komme et forbud allerede fra 2030, så ville vi nok ha gjort helt andre valg, sier han.

Den 139 år gamle familieeide ullvarebedriften i Lillehammer lager stoff til møbler og produserer en god del av bunadsstoffet som brukes i Norge.

Investeringen gjør at fabrikken gjenbruker energien i spillvannet fra produksjon til å varme nytt produksjonsvann. Men fortsatt brukes den en del gass (propan) til å varme vann til farging av stoff og til oppvarming av lokaler.

– Er det én ting vi etterspør i næringslivet, så er det forutsigbarhet. Dette er et særnorsk vedtak som kommer brått på, og våre konkurrenter i Sverige, Danmark og land lenger unna får ikke de samme kravene, sier Krekke.

Les også

Varsler fossilforbud

– Risikosport

Vartdal Plastindustri leverer blant annet isolasjon og kasser som brukes i fiskeindustrien.

Administrerende direktør Jan Endre Vartdal vil gjerne være med på klimadugnaden.

– Men det blir ikke noen klimadugnad hvis det ikke finnes gode alternativer. Det kan være en risikosport å pålegge særnorske avgifter som svekker konkurransekraften mens vi venter på teknologiene som kan gjøre oss utslippsfrie, sier han.

Vartdal Plast vurderer nå alternativer til fossil energi, som varmevekslere. Men det er ingen garanti for at det fungerer, siden det ikke er testet ut ennå, ifølge Vartdal.

– En slik løsning vil kreve en investering på 100 millioner på vår fabrikk i Vartdal. Skal vi gjøre det på alle åtte lokasjonene våre så koster det kanskje en halv milliard. Det er ikke mulig å regne hjem for oss, sier direktøren.

– Vi kan se på flisfyring, noen lokaliteter er store nok til det. Det koster kanskje 60–70 millioner per anlegg. Men noen av lokalitetene våre er for små til å forsvare en slik investering, sier han.

– Dere kan få støtte fra Enova?

– Det er veldig positivt, men spørsmålet er hvilken teknologi man skal bruke den støtten til. Skal man eksperimentere med nye teknologier, skaper det risiko. Det krever mye innsats, og kan gå ut over videreutviklingen av virksomheten, sier Vartdal.

Frykter konsekvensene

Norsk Industri-sjef Harald Solberg frykter at flere bedrifter vil få utfordringer med å takle fossilforbudet.

– Vi har varslet gjentatte ganger om at hverken vi eller departementet vet nok om hvordan forbudet vil ramme enkeltbedrifter rundt omkring i distriktene, sier han.

Solberg mener et forbud er feil vei å gå.

– Norge eksporterer gass til nøyaktig samme formål i utenlandsk industri, da er det helt urimelig å forby bruk av gass til samme formål her i landet, sier Solberg.

Industritoppen mener at det er uforsvarlig å stille krav, fordi det i mange tilfeller vil kreve økt bruk av strøm, samtidig som det er vanskelig å få tilgang til kapasitet i strømnettet.

– Vi er heller ikke enige i at tiltaket bidrar til en betydelig utslippsreduksjon i Norge, sier Solberg.

Forbudet er ventet å kutte 300.000 tonn CO₂ i året fra 2030.

– Brukte opp mye av krigskassen

Ullvarefabrikken vet ennå ikke hvordan gassbruken skal erstattes, og hva det vil koste.

– At vi vil gå under på grunn av dette vil være å sette det veldig på spissen, men disse kravene kommer på toppen av flere andre utfordringer de siste årene, sier Krekke.

– Dere har gått i minus både i 2024, 2025 og 2026, hvordan er evnen til å investere mer?

– Det er krevende. Vi investerte mye i energitiltak og nye maskiner i 2023 og brukte opp mye av krigskassen vår. Kostnadene har gått opp etter Ukraina-krigen, og markedet vårt er rammet av dyrtid. Vi er fortsatt ikke friskmeldt, og i år kom Iran-krigen som sendte prisene på strøm og gass i været på ny.

– Dere kan få støtte fra Enova, er det aktuelt?

– Det kan det være. Vi hadde 30 prosent støtte på varmepumpeprosjektet. Men det er også en betydelig egenandel som man må bære i slike prosjekter, sier Krekke.

– CO₂-avgiften vil gå opp, så vi har incitamentincitament = noe som stimulerer eller oppmuntrer deg til å gjøre noe til å investere i alternativer. Men vi hadde håpet å få noen flere år på oss. Dette vil gjøre det krevende for oss.

Frykter nedlegging og flytting

Mange bedrifter har ikke tilgang til strøm og nett for å kunne erstatte bruk av fossil energi, påpeker Jan Endre Vartdal.

– Da vil de bli rammet av økt CO₂-avgift og forbudet mot fossil fyring. Resultatet kan i verste fall bli nedlegging, eller flytting til områder hvor rammevilkårene er til stede. Vi føler på usikkerhet og er bekymret for bedrifter og arbeidsplasser, sier han.

– Det vil nok være mange som mangler strøm og må søke unntak fra forbudet. Da kan man spørre seg hva hensikten med vedtaket var. Da kan det fort bli symbolpolitikk.

– Hva skjer med produksjonen hvis forbudet gjennomføres?

– Vi vil måtte flytte lokalitetene dit hvor det er tilgang på strøm. Da vil det være noen områder hvor det er mulig å satse videre, og andre områder hvor det ikke er mulig, sier Vartdal.

Venter ikke nedleggelser

– Vi forventer ikke at forbudet vil føre til at bedrifter må legges ned, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

– Forbudet har vært varslet lenge og det finnes allerede gode alternativer for olje og gass.

Hun sier at forbudet er viktig for å omstille industrien og sikre utslippskutt.

– Jeg forstår at deler av industrien er bekymret for at forbudet kan slå uheldig ut i enkelttilfeller. Bedriftene har fram til 2030 til å planlegge omleggingen. Dette gir bedriftene god tid til å finne en løsning som passer best for dem. Det vil være mulig å søke støtte fra Enova til tiltakene bedriftene må gjøre. Analyser tyder også på at det for flere vil være lønnsomt over tid, men vi må samtidig gi drahjelp, sier statsråden.

Aasland påpeker at bedrifter kan søke unntak i tilfeller der det ikke er nok kapasitet på nettet, eller der forbudet vil føre til svært høye kostnader.

– Generelt er regjeringen opptatt av en kostnadseffektiv og rettferdig klimapolitikk som skaper jobber og styrker konkurransekraften, sier hun.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no