Franskmennene er sjokkerte over ødeleggelsene. I byen Limoges falt til slutt klokketårnet på det 140 år gamle rådhuset etter at det ble satt i brann.
1 av 3Foto: Thibault Camus / AP / NTB
Søndag var det dagen derpå i Frankrike etter en natt med ødeleggelser og opptøyer i en rekke byer.
Nær 1800 personer ble pågrepet og rundt 500 politifolk ble skadet i lørdagens voldsomme demonstrasjoner i Frankrike, ifølge innenriksdepartementet, melder Reuters.
I kveld har president Emmanuel Macron varslet at han vil holde tale til nasjonen ettter det som har vært de verste opptøyene på mange år.
Klokketårn brast sammen
Frankrikes største fagforbund CGT sa lørdag kveld at det til sammen hadde vært rundt 800.000 mennesker i gatene. Innenriksdepartementet har oppgitt at 550.000 demonstranter deltok. I Paris alene er 855 pågrepet, som er et rekordhøyt tall. En person fikk hjertestans under demonstrasjonene og døde, ifølge Reuters.
Men demonstrasjonene utviklet seg til voldelige opptøyer. Butikker ble plyndret, og offentlige bygg ble satt i brann i en rekke franske byer. Bildene dagen derpå viste gater som var ramponert, knuste vinduer og utbrente biler.
Rådhuset i byen Limoges ble i stor grad ødelagt i en brann som maskerte personer hadde satt fyr på etter å ha brutt seg inn. Rådhuset var over 140 år gammelt.
– Er i sjokktilstand
Frankrike er vant til protester. Men det som skjedde lørdag er likevel helt utenom det vanlige.
– De fleste franskmenn er i sjokktilstand i dag. De har ikke sett et voldsnivå som det de så lørdag, sier Franck Orban. Han er førsteamanuensis i fransk ved Høgskolen i Østfold.
– Det vi har sett nå er et nytt nivå, ikke minst i antall arrestasjoner. Det er bilder som sjokkerer. Spesielt det vi så fra rådhuset i Limoges og alle butikkene som er plyndret. Til og med statuen av Marianne, som er symbolet på republikken, har folk gått løs på, sier Kjerstin Aukrust, professor i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.
Folk brøt seg også inn i to andre rådhus, i Marseille og Lille, der de gjorde hærverk på bygningene.
I Bordeaux ble en politistasjon vandalisert, og i Lyon satte demonstranter fyr på et turistkontor. Ifølge den franske handelsforeningen ble 1500 butikker plyndret eller ødelagt.
– Jeg forstår at folk blir sjokkert. Det blir også jeg. Og det som er synd, i tillegg til ødeleggelsene og de det rammer, er at det tar oppmerksomheten bort fra det elevene protesterer mot, sier Aukrust.
Hånden ble sprengt bort
Den omfattende uroen kommer etter flere uker med det som startet som skoledemonstrasjoner, men hvor også de gule vestene og fagforeninger har sluttet seg til.
Politiet brukte tåregass og vannkanoner mot demonstranter som kastet gjenstander og skjøt fyrverkeri mot politiet.
En 17 år gammel gutt fikk høyre hånd sprengt bort da en sjokkgranat traff ham i byen Saint-Étienne.
Innenriksminister Laurent Nuñez stanset bruken av sjokkgranater i forrige uke, etter at en 15 år gammel gutt i Lens mistet hånden etter å ha plukket opp en slik politigranat som deretter eksploderte.
Blanding av grupper
Franck Orban sier at de som er involvert en blanding av ulike folk med ulike interesser.
I utgangspunktet var det en demonstrasjon mot dårlige skoler og vanskelige levevilkår.
I tillegg har det han beskriver som anarkistgrupper, kalt black blocs, blandet seg inn. De ønsker å skape kaos og slåss med politiet. De er kledd i svart, godt utstyrt og går iblant løs på symboler på statsmakten, sier Orban. Noen av disse kan komme reisende fra utlandet.
– På toppen har du ungdom som benytter slike anledninger til å plyndre. De kan komme fra fattige forsteder, og raider butikker. Målet deres har ingenting med protestene å gjøre, sier Orban.
Til slutt mistet både de som organiserte demonstrasjonen og politiet kontrollen, sier han.
Mister kontrollen
– Politiet hadde ikke kontroll på situasjonen lørdag. Og når de skal finne ut hvem som skjøt mot dem, må de gå inn i demonstrasjonsmassen. Da kan det ofte være vanskelig å skille pøbler fra dem som demonstrerer. Det kom helt ut av kontroll, sier Orban.
Han tror at politiet ble tatt på sengen av omfanget.
Aukrust sier også at det først og fremst er eksterne infiltratører som står for volden. Men han tror også at protestbevegelsen er blitt radikalisert.
– Det sier mye om at et bristepunkt er nådd. Jeg hørte skoleelever som ble intervjuet i morges. De tar alle avstand fra volden, men sier samtidig at det ikke stopper dem fra å demonstrere, sier professoren.
Begge Frankrike-ekspertene tror at det som har skjedd kan gå ut over folks syn på demonstrasjonene.
– Jeg tror mange mener det er legitimt at elevene vil ha nok lærere og skolebygg uten rotter. Men det er en fare for at de kravene kommer totalt i skyggen av den spektakulære volden, sier Aukrust.
Kjerstin Aukrust
Professor i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.
Orban sier at det ikke er første gang offentlige bygninger blir angrepet slik de ble lørdag. Men at det er sjelden.
– Det som skjedde, var ganske nytt i intensitet. Det er statsmakten som er under angrep, sier Orban.
Han sier at det er et dilemma for staten å vite hvordan den skal stoppe volden uten å bruke for mye vold selv.
Opptøyene kommer på et vanskelig politisk tidspunkt. I vår er det presidentvalg.
– Det er valgkamp og Macron er nesten ferdig som president. Det er en svekket fransk statsmakt som skal konfrontere dette, sier Orban.
Franck Orban
Førsteamanuensis i fransk ved Høgskolen i Østfold.
Macron varsler straff
Macron lover i en melding på X at «de som utøver hærverk, angriper administrative kontorer eller forretninger, eller driver med plyndring – til og med i rådhusene våre – vil bli straffeforfulgt».
Opposisjonspolitiker Marine Le Pen, som håper å bli landets neste president, fordømmer opptøyene og hevder at det ytre venstre-partiet til Jean-Luc Mélenchon, en annen kandidat som stiller til valg, hadde «legitimert volden».
Jean-Luc Mélenchon, som hadde støttet demonstrasjonene og elevprotestene, oppfordret demonstranter til å avstå fra plyndring. Det er «i strid med våre metoder», sa han.
Aukrust tror at det som har skjedd også få betydning i valgkampen.
– Jeg tror mange av presidentkandidatene vil være talerør for elevenes opprinnelige krav. Og så vil kanskje høyresiden spille mer på ro og orden, så det vil ha en polariserende effekt også i valgkampen.
Demonstrasjoner utenfor Frankrike
Mobiliseringen har også gjenopplivet den regjeringskritiske Gule vester-bevegelsen, som i 2018 arrangerte gateprotester mot Macrons regjering over planlagte drivstoffavgifter.
Bevegelsen har appellert til både lærere, studenter, arbeidere, pensjonister og bønder om å delta.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
