– Velferdsstaten de neste 30-40 årene er helt avhengig av at vi jobber annerledes, sier Geir Arne Olsen, Norgessjef i Netcompany.
Over hele verden varsles det jobbkutt og reduserte kostnader etter hvert som bruken av kunstig intelligens brer om seg. Nederlands regjering annonserte nylig at den vil kutte 25.000 jobber i et AI-ledet effektiviseringsinitiativ.
– Vi kan ikke fortsette med det vi har gjort, sa Eric van den Burg, statssekretær for effektiv forvaltning.
Les også
AI fikk daytrade – disse aksjene kjøpte de
Frigjort tid
Her i landet kan det også spares mye. 96.000 årsverk kan frigjøres i offentlig sektor i 2035, ifølge en ny analyse fra IT- og konsulentselskapet Netcompany. Det er selskapet selv, som blant annet utvikler AI-løsninger for det offentlige, som har finansiert analysen.
– Vi legger ikke skjul på at vi er en part i saken, sier Olsen.
Forutsetningen for at så mange årsverk kan frigjøres, er at det gjøres «målrettede investeringer» i skreddersydde AI-systemer.
– Det utgjør omtrent 11 prosent av den sivile offentlige arbeidsstyrken. Tallet betyr ikke at 96.000 stillinger kan fjernes, men handler om frigjort tid, sier Thomas Damsgaard Tørsløv, sjeføkonom i Netcompany Institute.
Hva den brukes til, tar ikke analysen stilling til.
Sjeføkonom i Netcompany Institute
– Den kan brukes til mer tid med pasienter i helsevesenet, eller den kan gjøre det mulig å utføre flere oppgaver med samme bemanning, eventuelt færre ansatte, sier Tørsløv.
– En marsjordre
Regjeringens mål er at alle offentlige virksomheter skal bruke kunstig intelligens innen 2030.
43 prosent brukte AI da den nasjonale digitaliseringsstrategien ble lagt frem i 2024. To år senere har andelen økt til nærmere 70 prosent, ifølge Rambøll.
Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen (Ap) skulle gjerne sett at tallet var enda høyere.
– Det var et ambisiøst mål, som jeg mener fortsatt at det var riktig den gangen. Det satte en ambisjon og retning, og ga en marsjordre til offentlig sektor, sier han til E24.
Digitaliserings- og forvaltningsminister (Ap)
Nå jobbes det med en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens. Planen er at den skal legges frem i løpet av første halvår 2027.
– Du har varslet at det er på tide å måle gevinster av AI, ikke bare bruk. Hvilke gevinster vil du måle?
– Jeg mener vi trenger skarpere og mer effektbaserte mål. Det kan være kvalitetsmål og produktivitetsmål som vi kan styre etter. Det er for tidlig å si nøyaktig hvilke indikatorer vi vil bruke, men det kommer vi til å jobbe med når vi utarbeider den nye strategien.
– Kan ikke sjanse
Netcompanys analyse viser at dersom AI tas i bruk på «alle relevante oppgaver med full effektivitet», kan effektiviseringen spare det offentlige for 83 milliarder 2025-kroner i året.
– I dagens diskusjon om kunstig intelligens er fokuset gjerne på risiko og kostnader. Vi må snu diskusjonen til hvilke effekter vi ønsker å ta ut og sette noen tall på dette, sier Olsen i Netcompany.
Han mener det er på høy tid at man begynner å måle effekt i stedet for bruk.
– Så kan man begynne å styre hvilke virkemidler man må sette inn fra politisk side for å oppnå disse.
Country Managing Partner i Netcompany Norge
Olsen viser til at det blir større konkurranse om arbeidskraft i fremtiden.
Helse- og omsorgssektoren vil for eksempel anslagsvis trenge rundt 180.000 flere ansatte innen 2060, ifølge regjeringens perspektivmelding fra 2024. Samtidig ventes det at veksten i personer i yrkesaktiv alder vil stanse opp.
– Effektivsiering kommer ikke uten en kostnad, sier Norges-sjefen.
Nesten tre fjerdedeler av potensialet krever skreddersydde AI-systemer, ifølge Netcompany. Hvor store investeringer det krever inngår ikke i analysen.
– Offentlig sektor kan ikke sjanse på beslutningene sine. To forespørsler kan ikke gi to forskjellige svar, det må være det samme hver gang. Det kan være krevende å bygge noen av disse løsningene. Da må det være mulig å gjenbruke, skalere og bygge dem ut, sier Olsen.
Resten kan i teorien oppnås ved å bruke sikre standardløsninger. Netcompany anslår at det vil kunne frigjøre mellom 10.000 og 15.000 årsverk som igjen kan spare staten for mellom 8,2 og 12,5 milliarder årlig.
– Vi som har ansvaret
Hvordan kunstig intelligens allerede har påvirket arbeidsprosesser, effektivitet og kvalitet i offentlige sektor er det for tidlig å si noe om, ifølge digitaliseringsministeren.
– Men målet er å oppnå høyere kvalitet og gjøre det mer interessant å jobbe i offentlig sektor. Med færre repetitive oppgaver vil de ansatte få mer tid til å konsentrere seg om det faglige. Vi må bruke teknologi der vi kan, sånn at folk får brukt tiden sin på det som er viktig.
– Hvor går grensen for hva kunstig intelligens skal få lov til å avgjøre i offentlig sektor? Bør AI for eksempel brukes til å vurdere om en innbygger har rett på trygd?
– Uansett hvilken teknologi eller hvilke verktøy staten og private virksomheter bruker, kan ikke ledere frasi seg ansvaret for de beslutningene som tas. Til syvende og sist er det vi som har ansvaret – det kan ikke «outsources» til teknologi.
Micaelsen mener det er et viktig prinsipp å holde fast ved og sier det er viktig at ledere er bevisst dette ansvaret.
– Jeg opplever at mange er det.
Olsen mener den ferske Netcompany-rapporten gir grunnlag for å diskutere bruken av kunstig intelligens, effekten av denne og hva som kreves for å få realisert godene.
– Det offentlige må bruke innkjøpsmakten sin til å bygge løsninger som kan gjenbrukes, skaleres opp og tilpasses, fremfor å gjøre det samme flere ganger. Det tror jeg er en god forretningsmodell for staten Norge.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
