Alle partiene på Stortinget vil nå enten ha en regulering eller full stans i etableringen av flere datasentre i norske kommuner. Men regjeringen henger etter, selv om den sier den skal handle raskt.
1 av 2Foto: Terje Pedersen
– Vi skal ikke bare handle raskt, men også riktig. Datasenter handler om vår egen beredskap, sikkerhet og de digitale løsningene vi er avhengige av i hverdagen vår, sier digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen (Ap) til NTB.
Norge har nå 61 kommersielle datasentre, ifølge Nkom som er satt til å registrere og følge opp disse sentrene. Av disse er det et økende antall såkalt hyperscale datasentre, gigantiske datahaller nær knutepunkter for kraft eller kjøling. De er som oftest eid av utenlandske «big tech»-selskaper som har dårlig tid og mange penger.
Nå krever SV, MDG, KrF, Sp og Rødt midlertidig stans i bygging av flere sentre. Frp har sagt at de ønsker strengere kontroll og prioritering av hvem som skal få kraft. Høyre vil også ha strengere regulering av datasentrene.
Kortsiktig og langsiktig
Arbeiderpartiet svarer at «regjeringen jobber med hvordan den skal følge opp dette i et kortsiktig og langsiktig spor».
Hvor kort kortsiktig er, eller hvor lenge langsiktig er, svarer ikke Torgeir Micaelsen på når NTB spør.
– Jeg er helt enig i at veksten må bli mer kontrollert og at mer av verdiskapingen må komme lokalsamfunnene til gode. Arbeiderpartiet har vedtatt at vi blant annet vil vurdere kriterier for etablering og strengere energikrav. Det er ikke alle datasentre vi trenger å ha i Norge, men vi må nå passe på at eventuelle kortsiktige tiltak ikke får utilsiktede konsekvenser, lyder svaret.
NVE bekymret
Slike digre serverhaller som et kommersielt hyperscale datasenter består av, brukes i stor grad som mellomlager for data fra kjente selskaper som Netflix, Amazon, Apple eller Facebook, altså sosiale medier og strømming av filmer. Eller for at brukere skal få kjappe svar når de for eksempel spør KI om hvordan bestemors kjøttkaker egentlig skal lages. Slikt krever datakraft, strøm, kjøling og nærhet til den som spør.
For «skyen» hvor alt lagres i, er jo ikke egentlig noen sky. Den er en nøye temperert, strømslukende hall stappfull av datamaskiner i distrikts-Norge, ikke langt fra en foss eller en høyspentledning.
Torsdag gikk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ut med en bekymring om at hele den norske kraftbalansen kan bli forstyrret dersom ingen setter bremsen på. Selv ikke regjeringens egenbestilte analyse fra Menon Economics, som også uventet ble lagt ut torsdag, la skjul på at strømprisene ville stige som følge av flere datasentre.
Vil ha samfunnsnytte
For norske kommuner som står uten ryggdekning i form av regulering eller veiledere fra regjering eller høyere myndigheter kan presset bli vanskelig å stå imot når den internasjonale kapitalismen banker på døra og vil ha strømmen deres.
For landets yngste ordfører, Håvard Handeland (Ap), ble det overveldende da et planlagt ammoniakk-prosjekt i Sauda ble skrinlagt. Over natten ble 250 MW strøm ledig i kommunen med snaut 5000 innbyggere, noe den internasjonale datasenterbransjen fikk med seg. Telefonen ringte dag og natt med det ene tilbudet rausere enn det andre.
Uten støtte i regler eller noe annet, begynte ordføreren å legge ut korrespondanse med tilbyderne i kommunenes åpne postlister. Han ville ikke ha noen hemmelige avtaler inngått bak ryggen på sine egne innbyggere. For den uvanlige åpenheten ble han nylig tildelt Norsk Presseforbunds åpenhetspris.
– Det er ikke riktig at det er utenlandske tech-giganter som skal legge føringene for den lokale utviklingen innerst i Ryfylkefjorden, altså, sier Handeland til NTB.
I mangel av sentrale regler og råd, etablerte Sauda kommune sine egne kriterier for tildeling av den attraktive tomta. Og det er ikke bare penger som teller. Ordføreren vil også ha samfunnsnytte for tomta.
Dyrebart arvesølv
– Dette er dyrebart arvesølv som skal forvaltes. Og hos Statnett, i deres tildelingskriterier, så finnes det ingen hensyn som sorterer. Det er førstemann til mølla-prinsippet som praktiseres. Så vi har omsorg for den kraftproduksjonen vi har, og vil at den kraften vi har tilgjengelig i Sauda, den skal brukes til den best kvalifiserte aktøren. Og da kjørte vi en prosess, forteller 22-åringen.
Åpenheten og kravene fra kommunen har så langt ført til at 22 søkere i dag er halvert til 11. Onsdag hadde kommunestyret i Sauda møte hvor det ble orientert om framdriften.
– Administrasjonen gikk gjennom selskapenes svar og bud, og lignende. Grunnet bud og nivåene der måtte møtet lukkes, forteller Handeland til NTB om kommunestyremøtet.
Ap-ordføreren opplever at hans eget parti henger etter de andre partiene på Stortinget.
– Det virker til å være et ganske tydelig flertall på Stortinget for en regulering av et slag nå. Jeg opplever regjeringen som litt for «departementsk» i tilnærmingen, og at det skorter litt på visjonen for utbygging av norsk datakraft, sier Handeland.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
