Jøder i utlandet ser ut til å betale en høy pris for Israels krigføring i Midtøsten. Antisemittiske angrep i verden har økt kraftig siden høsten 2023.
1 av 3Foto: Valentin Bianchi / AP / NTB
I 2025 var dødelig vold mot jøder utenfor Israel det høyeste på 30 år. 20 personer ble drept i antisemittiske angrep, ifølge en studie fra Tel Aviv-universitetet offentliggjort i forrige måned.
Rapporten viser også en økning i antisemittiske angrep som resulterte i fysisk skade, inkludert mishandling og steinkasting, samt en økning i verbale trusler og trakassering i sosiale medier.
Utviklingen ser ut til å fortsette i år. ved Reichman universitetet i Israel beskriver en bølge av antisemittiske hendelser rundt om i verden i forrige måned.
Samtidig ble flere planlagte angrep avverget og mistenkte arrestert, noe som ICT mener tyder på at det fortsatt planlegges nye angrep.
– Mange angrep og avvergede planer i Europa, Nord-Amerika, Australia og Asia viser et globalt mønster. Dette henger blant annet sammen med spenningen mellom Israel og Iran og dets allierte, særlig Hizbollah, skriver ICT blant annet.
En kobling
Seniorforsker Vibeke Moe ved HL-senteret peker på at det er en kobling mellom Israels krigføring og politikk og antisemittisme – når situasjonen i Midtøsten spisser seg til, øker synlig antisemittisme.
Historiker og Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage peker på det paradoksale i at Israel begrunner sin politikk med behovet for økt sikkerhet, samtidig som krigen har ført til flere antisemittiske angrep i verden.
ICT-rapporten peker på at truslene mot jødiske og israelske samfunn har blitt kraftig forsterket siden hendelsene 7. oktober 2023 og de militære kampanjene som fulgte, særlig operasjon «Roaring Lion», heter det.
Roaring Lion er navnet på en omfattende israelsk militæroperasjon mot Iran, som ble innledet den 28. februar i år.
Mot sin hensikt
Waage tror Israels krigføring og politikk verken bidrar til sikkerhet for innbyggerne i Israel eller for jøder i utlandet.
Waage peker på at bombingen og massedrapene på Gazastripen og i Sør-Libanon, og I Iran, fyrer opp under en veldig sterk og legitim kritikk mot staten Israel.
– Men krigføringen fyrer også opp hatet mot jøder i utlandet som støtter staten Israel, mener Waage.
Hun tror Israels politikk verken bidrar til sikkerhet for innbyggerne i Israel eller for jøder i utlandet.
– Myndighetene i Israel bør stille seg spørsmålet hvordan landet skal leve etter krigen, sier Waage som mener at massedrapene Israel har gjennomført, på lang sikt vil føre til dårligere sikkerhet – ikke bare for jøder i utlandet, men også inne i Israel.
– På kort sikt har de knust mange av sine fiender, sier Waage, samtidig som hun mener at Israels krigføring vil ha langvarige konsekvenser.
Hun minner om at Israel hadde inngått fredsavtaler med Egypt og Jordan og senere Abraham-avtalene, en serie historiske diplomatisk avtaler fra 2020, som normaliserte forholdet mellom Israel og flere arabiske land. Avtalene markerte et skifte i Midtøsten ved å prioritere samarbeid om handel, teknologi og sikkerhet fremfor den tidligere fastlåste konflikten.
Nå er disse avtalene sterkt svekket.
Lojalitetsspagat
Waage mener at mange jøder utenfor Israel ønsker å ha en sterk jødisk identitet og støtte staten Israel, samtidig som de ikke vil holdes ansvarlig for Israels handlinger og politikk.
– Svært mange jøder bosatt i utlandet ønsker å ha sin jødiske identitet og forholde seg til staten Israel, som krever det spesielle at man må være født av en israelsk mor eller har konvertert til jødedommen for å få statsborgerskap.
Waage sier at mange derfor står i en lojalitetsspagat mellom ønsket om å støtte staten Israel og ønsket om å ikke holdes ansvarlig for den israelske regjeringens politikk og handlinger.
Hun tror at dette forholdet gjør at mange kritikere holder også jøder i utlandet ansvarlig for Israels handlinger.
– Dermed øker jødehatet og angrepene, tror Waage.
Ikke legitimt
Moe sier i en skriftlig kommentar til NTB at man også i Norge ser vi en økning i antisemittisme, både i form av handlinger, holdninger og negative erfaringer blant jøder.
Moe understreker at selv om det er en kobling mellom Israels krigføring og politikk og antisemittisme, er det viktig å forstå at denne koblingen ikke gjør antisemittisme legitimt.
– Antisemittisme er illegitime fordommer og hat rettet mot jøder fordi de er jøder, kritikk av en stat må ta andre former. Antisemittisme er aldri jøders ansvar, men hos bærerne av holdningene. Antisemittismens historie er svært lang og eksisterer uavhengig av Israel, påpeker Moe.
Moe skriver videre at det er antisemittisk å holde jøder kollektivt ansvarlige for Israels politikk.
– Jødiske relasjoner til Israel er svært mangfoldige. Det er mange, både innad i Israel og utenfor, som er kritiske til dagens israelske politikk. Det påvirker ikke nødvendigvis deres tilknytning til landet, som har et langt bredere fundament. Mange har en nær kobling til Israel grunnet religiøse, kulturelle eller familiære relasjoner, understreker Moe.
Krigen mot Iran
Hans-Jakob Schindler fra organisasjonen Counter Extremism Project sier krigen rundt Iran bidrar til mer radikalisering.
– Både på nettet og i virkeligheten ser vi mer radikalisering i hele miljøet av voldelige islamistiske grupper, uttalte han til nettstedet Geopolitika tidligere i år.
Schindler peker også på at ulike ekstremistmiljøer i større grad kan støtte hverandre.
– Trusselen er ikke begrenset til sjiamuslimske grupper, sier han.
– Irans støtte til grupper som Hizbollah og Hamas kan skape en form for solidaritet mellom ulike ekstremistmiljøer.
NTB har bedt om kommentarer fra Israels regjering, ambassade i Oslo og det mosaiske trossamfunn, uten å få svar.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
