Kyniske kriminelle bruker enkle metoder for å presse unge gutter inn i kriminalitet i deler av Oslo. Samfunnsdebattant og Høyre-politiker Arina Aamir (21) advarer mot gettoer.
Aamir forteller om utfordringene og situasjonen slik hun ser den, i en samtale om ungdom og integrering i Aftenposten-podkasten Ekstra Lars med Lars Glomnes.
Utenfor én skole hun besøkte, som ligger rett ved et kjøpesenter, er metoden både enkel og kynisk, forteller hun:
På veien til matbutikken sitter unge kriminelle.
– Og så sier de: «Kom hit, vi kjøper kebab til deg. Vi kjøper pizza til deg.» Og så kjøper de det.
Etter en uke eller to kan de møtes igjen – og plutselig kommer et krav om at de unge guttene må betale – eller gjøre en liten tjeneste.
– Da er det jo en pose med et russtoff eller et eller annet i seg. Og sånn havner de i kriminalitet.
– Hvem er det som rekrutterer?
– De eldre gutta er ett til to år eldre enn deg og er allerede rekruttert inn. Og så er du jo venn med dem fra før, for du kjenner dem litt. Og så klarer de plutselig å dra deg inn. Det er så tett på deg at det blir skummelt.
Mange titalls skolebesøk i Oslo har de siste årene gitt den unge bystyrepolitikeren flere overraskelser – blant annet om rekrutteringen til kriminelle gjenger i Oslo øst.
Endret syn etter en rekke besøk
Før hun begynte på turneen sin, mente hun mediene hauset opp ungdomskriminaliteten. Det synes hun ikke lenger.
– Etter at jeg hadde vært på besøk, synes jeg ikke mediene snakket nok om det, forteller hun.
Aamir er selv oppvokst i bydel Stovner i Groruddalen og har besteforeldre som innvandret fra Pakistan.
Hun har siden tidlig i tenårene engasjert seg i debatten om innvandring og integrering. Hun har mottatt trusler fra både høyreekstreme og radikale muslimer.
Sprer frykt hos foreldre
Skoleresultatene for Oslo viser at mange jenter med innvandrerbakgrunn gjør det veldig bra, mens guttene sliter. Og i noen områder er rekruttering til kriminell aktivitet et akutt problem.
Hun sier rekrutteringen gjør at mange foreldre går rundt med en frykt – også for barn som i utgangspunktet ikke ser ut til å være i faresonen.
– Hvis du krangler med noen av guttene i klassen din, så må du ikke blande inn noen av de eldre guttene. For hvis de hjelper deg denne gangen, så kan det hende at du må skylde dem neste gang.
Jenter og negativ sosial kontroll
Slik hun ser det, er utfordringene annerledes for jentene i utsatte områder.
– Når det gjelder dette med negativ sosial kontroll, ble jeg ganske bekymret fordi mange av skolene sa at jentene ikke vet at det de blir utsatt for, er negativ sosial kontroll.
Det gjelder hvilke klær de skal gå i, press om hijab-bruk, krav rundt oppførsel og sosial kontakt og skolearbeid, sier hun.
– Kanskje man skal utøve litt mindre sosial kontroll på jentene, kanskje litt mer på guttene, så kunne man kanskje sørge for at noen av dem ikke havnet i kriminalitet, og at de heller tok seg høyere utdannelse.
De konkrete politiske løsningene for å forhindre en negativ utvikling er ikke åpenbare, erkjenner hun.
– Det kommer så mange politiske løsninger, og ingen av dem har egentlig fungert i særlig grad. Det ene er jo at vi ikke må ta imot flere enn vi kan integrere, men det er slik det er blitt sagt hele tiden. Det andre er at man er nødt til å bosette mer spredt.
Advarer mot «gettoer»
Aamir sier at en bolig- og bosettingspolitikk som skaper gettoer, må unngås. Som student i Manchester i England ser hun forhold hun ikke ønsker seg i Norge.
– Jeg har ikke noe mot et samfunn hvor vi er lokalsamfunn, der vi har nordmenn, somaliere, pakistanere, polakker og arabere på ett sted. Men hvis vi har et flertall av én etnisitet, begynner vi å utvikle gettoer, sier hun.
– Noen vil si at det er den uunngåelige konsekvensen av innvandring fra andre kulturer, at man ender opp i et gettosamfunn?
– Jeg tror nok at gettoene kan unngås hvis vi er flinkere til å bosette oss jevnt, men også at nordmenn tør å bo i områder der det er flere med minoritetsbakgrunn, og at man ikke flytter ut derfra.
– Jeg tror det norske samfunnet til dels ikke har vært så villig til å ta imot det ukjente. Vi sier jo at vi er veldig åpne for mangfoldet, men i praksis er vi jo egentlig ikke det, sier Arina Aamir i podkasten.
- Du finner «Ekstra Lars»-episoden der du vanligvis hører podkast. Samtalen ligger også ute på YouTube og kan sees på Spotify.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
