Gråt er det sosiale samspillets trumfkort.
Jeg har et barnebarn på fire år som stadig vekk begynner å gråte når foreldrene hennes forsøker å si nei til henne. Hun gjør det samme med meg, og jeg synes det er vanskelig – for jeg vil jo ikke at hun skal bli lei seg, men jeg må jo også kunne si nei. Når jeg ser rundt meg, ser jeg at det ikke bare gjelder mitt barnebarn, men at dette er ganske vanlig. Hvordan har det blitt slik?
Spørsmålet kommer fra salen etter et foredrag jeg har holdt. Og jeg synes det er et godt spørsmål – for hvorfor har det blitt slik at barn svarer foreldrene med følelser i stedet for argumenter?
Les hele saken med abonnement
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
