Barne- og familieminister Lene Vågslid lover flere grep for å hindre kriminelle i å infiltrere barnevernet. Men det er langt fra nok, mener Høyre, Sp, SV og Rødt.
Mer samarbeid med politiet, flere kontroller og skjerpede politiattester er noen av stikkordene Vågslid (Ap) hadde med til Stortinget. Der redegjorde hun for hva regjeringen gjør for å følge opp.
Tilliten er tynnslitt, mener Høyre, som mener regjeringen har brukt altfor lang tid.
– Vi har visst i tiår hvordan det i Sverige har vært smutthull for kriminelle aktører som har fått innpass i velferdstjenestene, sier stortingsrepresentant Tone Trøen.
Vil stanse kriminelles innpass
En rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg tidligere i år viste at 16 barnevernsaktører hadde forbindelser til kriminelle, tre var botilbud for barn. Folk i de ulike tjenestetilbudene hadde vold, narkotikalovbrudd, trygdesvindel og annen økonomisk kriminalitet på rullebladet.
– Kriminelle aktører og personer med aktive koblinger til kriminelle miljøer har ingen plass i barnevernet – verken som eiere, ledere eller ansatte, sier Vågslid.
Det er ikke funnet at noen av barna er blitt utnyttet eller rekruttert til kriminalitet eller tilbudet er påvirket, men det kan heller ikke utelukkes, ifølge rapporten.
– Funnene i rapporten er likevel så alvorlige at vi ikke kan slå oss til ro med dette, sier Vågslid.
Skal dele informasjon med politiet
Barnevernsmyndighetene alene har ikke mulighet til å kartlegge kriminelle miljøer eller personers tilknytning, påpeker Vågslid.
Hun vil derfor at barnevernet skal ha tettere kontakt med politiet og at etatene skal dele relevant informasjon med hverandre. Taushetsplikt skal ikke være til hinder.
Vågslid lister opp flere tiltak framover:
* Økokrim skal i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gjennomføre en nasjonal kartlegging i resten av landet etter mønster fra A-krimsenteret. Rapporten legges fram innen 30. april neste år.
* Strengere krav til barneomsorgsattest (politiattest) for eiere, ledere og ansatte. Det skal ses på om kravene er riktige, hvem som skal sjekke attesten og hvor ofte.
* Virksomheter som er godkjent, må også kontrolleres. Det holder ikke med dokumentkontroll, men må følges opp med jevnlig kontroll fra statsforvalter og barnevernstjenesten i hjemkommunen.
* En sentral innkjøpsenhet skal etableres for å få kontroll på de fem regionenes samlede kjøp. Det skal på plass tidlig neste år.
– Vil ha vekk godkjenningsordning
Tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er ikke betrygget. Akrimrapporten viser et system som sviktet fullstendig, påpeker hun.
– Arbeiderpartiet vil fortsatt privatisere og konkurranseutsette tjenester til våre mest sårbare barn, det henger ikke på greip, sier hun til NTB.
Hun mener godkjenningsordningen – som har godkjent institusjoner som senere viste seg å ha tilknytning til kriminelle – må vrakes.
Barnevernsinstitusjoner skal ikke være en inntektskilde for kriminelle, sier hun, og får støtte fra Rødts Remi Sølvberg. Han mener Vågslid overser hovedproblemet, nemlig profittmotiv.
– Det er ikke bare uansvarlig, men også dypt bekymringsfullt, sier han.
Mener Vågslid somler med politiattester
Høyre understreker derimot at kommersielle må være en del av løsningen for å sikre god nok kapasitet og nok plasser. Men det må følges av blant annet hyppigere tilsyn, bedre oversikt over etableringer og strengere og mer omfattende bruk av politiattest.
Frp mener også en del av løsningen ligger i bedre oppfølging av politiattest. Det må også gjelde for vikarer, understreker partiet.
– Stortinget ba allerede i 2020 om at politiattestene skulle vise alle relevante lovbrudd ved arbeid med barn. I september kunne justisministeren fortsatt ikke si når et forslag ville komme til Stortinget. Dette har tatt altfor lang tid, sier Mats Henriksen, som representerer partiet i familie- og kulturkomiteen.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
