– Bidrar til å holde renten oppe

October 8, 2026

Kortversjonen

Pengebruken i statsbudsjettet bidrar til å holde renten i Norge oppe, mener sjeføkonom Kjersti Haugland.
Forhandlingene om en budsjettenighet kan øke pengebruken ytterligere, tror økonomer.
Statsbudsjettet er likevel ikke hovedårsaken bak rentenivå, mener Haugland, som trekker frem inflasjonspress fra lønnsveksten.
Flere sjeføkonomer ser risiko for at renten sette videre opp, etter to hevinger så langt i 2026.

– Vi forventer at styringsrenten blir liggende på 4,50 prosent en god stund, men ser en klar risiko for at vi kan ende opp med nok et rentehopp før jul.

Det skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegies morgenrapport, dagen etter at forslaget til statsbudsjettet for 2027 ble lagt frem.

Pengebruken til regjeringen bidrar også neste år til dytte den økonomiske aktiviteten i Norge litt oppover, mener Haugland.

Les også

Samme fond – tre ganger så dyrt

Det skal etter planen brukes 608,4 milliarder oljekroner neste år. Og mer kan det bli.

– Mistenker at historien vil gjenta seg

For å få flertall for statsbudsjettet er Arbeiderparti-regjeringen avhengig av støtte fra de fire andre rødgrønne partiene på Stortinget.

Pengebruken det legges opp til i budsjettforslaget var høyere enn DNB Carnegie hadde sett for seg. Forhandlingene som venter er en grunn til at Haugland hadde trodd regjeringen skulle legge seg lavere.

Kjersti Haugland

Sjeføkonom i DNB Carnegie

– Dette har ved tidligere anledninger endt med høyere pengebruk i vedtatte budsjetter enn det som opprinnelig var foreslått. Vi mistenker at historien vil gjenta seg i høst, skriver Haugland.

– Det blir med andre ord ikke noen hjelpende hånd fra finanspolitikken til Norges Banks inflasjonsbekjempelse – men det har nok sentralbanken heller ikke forventet, fortsetter sjeføkonomen, som legger til at renteutsiktene virker ganske uendret.

SEB-strategene Erica Dalstø og Marthe Eide påpeker også at regjeringen står overfor «vanskelige forhandlinger».

Erica Dalstø

Sjefstrateg i SEB

– Dette vil trolig øke oljepengebruken litt utover det som er anslått i budsjettforslaget, skriver SEB-strategene i et notat.

– Ikke hovedårsaken

Finanspolitikken, altså regjeringens pengebruk, er en av tingene som bidrar til å holde renten oppe, ifølge økonomene.

– Retningen er klar, sier Haugland til E24.

– Den bidrar til å holde renten oppe, men det er ikke hovedårsaken.

Det viktigste handler ifølge Haugland om inflasjonspress fra høye lønnsoppgjør over tid.

Prisveksten er den viktigste faktoren Norges Bank skal se på. Når renten settes opp, som har skjedd to ganger i år, er det for å få ned temperaturen i økonomien og dempe prisveksten.

Høy lønnsvekst er en av grunnene til at bedriftenes kostnader har økt og prisveksten har holdt seg oppe i Norge. Energivarer som drivstoff har også blitt dyrere i år. Haugland peker i tillegg på kronekursen og den internasjonale renteutviklingen som andre viktige faktorer.

Dalstø og Eide i SEB understreker også at statsbudsjettet har betydning.

– Gitt at regjeringen skisserer en ganske sunn økonomi med solid vekst, lav arbeidsledighet og fortsatt høy lønnsvekst, kan man argumentere for at mer tilbakeholdenhet ville vært ønskelig.

– Bredt baserte skattekutt vil understøtte økonomisk aktivitet (og inflasjon), og tilsier at finanspolitikken vil fortsette å være en kompliserende faktor for Norges Bank, skriver SEB-strategene.

De påpeker samtidig at pengebruken var omtrent på linje med det Norges Bank hadde ventet, og det derfor neppe vil endre utsiktene for rentesettingen noe særlig på kort sikt.

Ser økt renterisiko

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, påpeker at 2027-budsjettet har en nøytral påvirkning på norsk økonomi.

Den såkalte budsjettimpulsen er anslått til 0. Dette er en indikator som skal si noe om budsjettet gir gass eller brems til økonomien.

Finansdepartementets modeller anslår at det foreslåtte budsjettet vil løfte den økonomiske veksten (BNP for Fastlands-Norge) med 0,1-0,2 prosent neste år.

Elisabeth Holvik

Sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen

– Men, årets budsjett er klart mer stimulerende enn Norges Bank la til grunn da renten ble satt opp i september, skriver Holvik i et notat.

Sjeføkonomen trekker frem at budsjettimpulsen for 2026 er oppjustert til 1,1, fra 0,9 prosent da forrige anslag kom med revidert budsjett i mai. Det gir «mer drahjelp til veksten i økonomien i år» enn sentralbanken har lagt til grunn.

– Det øker risikoen for at renten må settes videre opp.

Stoltenberg: – Øker ikke presset

Regjeringen mener selv at budsjett vil ha «en om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år».

Finansminister Jens Stoltenberg fikk onsdag spørsmål om budsjettet legger opp til lavere rente eller gjør det vanskeligere for Norges Bank.

– Det er Norges Bank som bestemmer renten. Den avgjøres av mange forhold, ikke minst det som skjer ute i verden, sa Stoltenberg.

– Men det vi har kontroll over når det gjelder budsjettet og finanspolitikken, øker ikke presset på norsk økonomi og prisene fordi vi holder oss til handlingsregelen.