Nettopp slik Norge bør jobbe for å ivareta egne interesser i EU.
Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Sveriges energiminister Ebba Busch, som denne uken besøkte sin norske kollega Terje Aasland (Ap), har skapt begeistring i Norge. Hun har slått i bordet i EU.
Saken dreier seg om flaskehalsinntekter i strømnettet.
EU-kommisjonen vil at en viss andel av overskuddet fra slike inntekter brukes på å bygge ut nett i EU-regi. Motivet er mulig å forstå. Europa trenger et bedre strømnett med flere forbindelser for å sikre best mulig utnyttelse av elektrisiteten. Det vil gi et mer effektivt nett. For europeisk økonomi er det viktig å få til.
Samtidig er reaksjonen kraftig ikke bare fra svensk side. Også Finland er kritisk til forslaget. Dette er inntekter landene med god grunn ser på som sine egne.
Det samme gjelder Norge.
I slike situasjoner ender det ofte med at Norge kommer på banen lenge etter at EU har vedtatt ny politikk. Men heldigvis ikke denne gangen. Nå har Norge alliert seg med andre land som har lignende interesser. Energiministrene i Sverige, Finland og Norge sendte et felles brev til EU-kommisjonen med sine synspunkter på forslaget og med krav om justeringer.
I tillegg har altså Busch brukt både megafon og en trussel. Hun har varslet at en strømkabel til Danmark ikke blir noe av hvis EU vedtar forslaget slik det var utformet.
Dette har allerede hatt effekt. Kommisjonen har justert deler av forslaget. Det skal nå ikke omfatte flaskehalsinntekter fra overføringskabler innenlands mellom ulike prisområder. Men det gjelder fremdeles utenlandskabler.
For Norge er problemet dermed kraftig redusert. De innenlandske inntektene blir brukt til å senke nettleien for forbrukere og næringsliv. Inntektene fra utenlandskabler brukes for å finansiere nettutbygging, så der vil det neppe være noe overskudd å ta fra på svært lang tid. Men prinsippet er det samme, og Norge har felles interesser med Sverige som er viktig å forsvare. Hvor det ender, gjenstår å se.
Det snakkes ofte om at Norge må bli bedre til å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen. Problemet er at mange tror det er noe særlig fleksibilitet igjen når direktiver og forordninger er vedtatt. Noe er det. Men det største handlingsrommet finnes mens regelverket er under utforming.
Anbefalingen fra EØS-utvalget var nettopp å sette inn kreftene der for å ivareta norske interesser. For et land som har valgt å ikke sitte ved bordet der beslutningene fattes, er det ekstra viktig å være tidlig ute og å finne allierte på innsiden. Denne saken er et eksempel på hvordan det kan gjøres.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
