Home Home Datasentre: Vil ha konsesjonsordning

Datasentre: Vil ha konsesjonsordning

0
2

Saken oppdateres.

Mandag legger regjeringen frem grep som skal få kontroll på veksten innen datasentre.

Regjeringen ønsker blant annet å etablere en ordning hvor datasentre må søke om konsesjon.

Energiminister Terje Aasland og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen presenterer tiltakene på en pressekonferanse.

– Hovedgrepet regjeringen nå tar er å starte arbeidet med en konsesjonsordning, sier Micaelsen.

Høyre og SV har tidligere foreslått et konsesjonssystem for datasentre. Senterpartiet har også åpnet døren for dette.

Digitaliseringsministeren påpeker at Norge har konsesjonssystemer for flere næringer.

– En konsesjonsordning handler derfor ikke å avvikle en industri, men å utvikle den, sier Micaelsen.

Regjeringen tar sikte på å komme med et forslag høsten 2027, opplyser han.

Datasentre er store haller fulle av kraftkrevende datautstyr som kan lagre eller behandle data. Disse sentrene kan for eksempel lagre helseopplysninger eller videoer og meldinger fra sosiale medier som Tiktok. Datasentre er også sentrale i prosessene bak kunstig intelligens (AI).

Men datasentrene tar også plass, de lager støy og de kan kreve svært mye kraft. Dette har ført til motstand mange steder, både i Norge og andre land.

Deler ikke ut mer kraft

Kort tid før pressekonferansen varslet Statnett en midlertidig stans i tildelingen av ny kraft til datasentre.

Grepet betyr at datasentre ikke vil kunne få tildelt mer kraft enn det de allerede har fått. Stansen varer frem til senest 1. august 2027, skriver Statnett.

– Den midlertidige stansen er nødvendig for å få på plass virkemidler og rammeverk som sikrer at tilknytning skjer med håndterbare konsekvenser for kraftsystemet og systemdriften, sier Peer Olav Østli, konserndirektør for systemdrift og marked i Statnett.

Digitaliseringsministeren påpeker at etterspørselen etter kraft er svært stor. Både NVE og Statnett har oppgitt at pågangen av blant annet datasentre er uvanlig høy.

– Situasjonen er ikke bærekraftig uten ny politikk og nye tiltak, sier Micaelsen.

Kan skaffe kraft selv

Regjeringen vil også gå i dialog med datasenternæringen om hvordan de kan skaffe kraft selv.

Micaelsen trekker frem løsninger som gasskraftverk med CO2-rensing og havvind.

I tillegg vil regjeringen utrede ulike modeller for statlig eierskap i strategisk viktige datasentre.

Energiminister Terje Aasland (Ap) har lenge påpekt at pågangen etter kraft er svært stor.

– Vi legger til rette for mer og raskere utbygging av kraft og nett, men det er verken ønskelig eller mulig å bygge ut nok til å dekke den kraftetterspørselen som kommer fra datasentre som ønsker å etablere seg i Norge. Vi må ha nok strøm på riktig sted til samfunnsnyttige formål. Derfor tar vi grep nå, sier Aasland.

Rødt har foreslått en midlertidig stans i utbyggingen av datasentre. De fikk støtte fra KrF, Sp, SV og MDG, men forslaget ble nedstemt i Stortinget. Rødt håper at Frp vil snu og sikre flertall for en stans.

Danmark vedtok nylig en akuttplan for å takle den store pågangen etter kraft. Der ble datasentre plassert bakerst i kraftkøen, fordi kraften særlig skal gå til grønn omstilling.

Store planer

Flere store og kraftkrevende datasentre er under planlegging eller utbygging, som Google i Skien og Aker Nscale i Narvik.

Så langt bruker datasentre bare litt over 3 terawattimer (TWh) i året, men flere har advart om at dette kan øke raskt og mye.

Flere aktører har advart mot at videre vekst innen datasentre vil kunne bli krevende for systemet:

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no