Det å trekke slutninger basert på analyser av data man ikke kjenner eller forstår betydningen av, er dårlig vitenskapelig håndverk.
En ny, finsk undersøkelse har skapt uro om konsekvensene av kjønnsbekreftende behandling for transkjønnet ungdom: Ifølge forskerne og Aftenpostens kommentator viser studien at slik behandling fører til mye dårligere psykisk helse, i motsetning til hva tidligere studier har vist.
Ifølge studien hadde 19 prosent av ungdommene behov for psykiatrisk hjelp før oppstart av kjønnsbekreftende behandling, mens andelen steg til hele 59 prosent etter behandling.
Feilkilde
Det er alltid grunn til sunn skepsis når forskere presenterer dramatiske resultater. Det gjelder også i dette tilfellet. Leser man studien nøye, ser man nemlig at forskerne faktisk ikke har målt omfanget av psykisk lidelse blant disse ungdommene, slik de påstår. Det de har gjort, er å telle timeavtaler hos psykolog/psykiater før og etter første konsultasjon ved kjønnsklinikken.
Ettersom psykiatrisk vurdering er en vesentlig del av utredningen for kjønnsbekreftende behandling, bør det ikke overraske noen at antallet konsultasjoner øker. For å ta høyde for denne åpenbare feilkilden begynte forskerne å telle konsultasjoner hos psykolog/psykiater først to år etter den første konsultasjonen ved kjønnsklinikken.
Vi aner ikke i hvilken grad dette hjalp for å korrigere feilkilden. Det gjør neppe de finske forskerne heller, for vi får ikke vite hvor lang tid det tok fra første konsultasjon til oppstart av behandling.
Underlig
Det er ikke uvanlig at det tar mer enn to år fra utredningen begynner til hormonbehandling iverksettes. Det er derfor underlig at forskerne valgte å bruke tidspunktet for start av utredning som utgangspunkt for sammenligningen heller enn det reelle tidspunktet for oppstart av behandling, når det var effekter av kjønnsbekreftende behandling de ønsket å måle.
I tillegg kommer at Finland fjernet kravet om irreversibel sterilisering for endring av juridisk kjønn først i 2023. Vi vet fra studier i andre land – deriblant Norge – at dette kravet har medført store belastninger og traumer for mange transpersoner. Siden den aktuelle finske studien kun undersøkte data frem til 2019, er det ikke mulig å si i hvilken grad dette kravet har medvirket til behov for konsultasjon hos psykolog/psykiater.
Dårlig vitenskapelig håndverk
Forskerne erkjenner faktisk at de ikke vet noe som helst om årsakene til timeavtalene hos psykolog/psykiater. Det å trekke slutninger basert på analyser av data man ikke kjenner eller forstår betydningen av, er dårlig vitenskapelig håndverk. Man skal være særlig varsom med forhastede konklusjoner når man forsker på stigmatiserte og sårbare grupper.
Vi vil fremheve at det er knyttet usikkerhet til langtidsvirkningene av kjønnsbekreftende behandling for transkjønnet ungdom, og at det er behov for forskning av god kvalitet. Men transpersoner bør ikke utsettes for dårligere forskning enn andre pasientgrupper.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
