Svar til LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.
Roger Bjørnstad viderefører sin mangelfulle beskrivelse av frontfagsmodellen ved et inflasjonsmål i sitt svar på mitt innlegg i Aftenposten 19. mai.
La meg først avklare at min kommentar dreide seg om beskrivelsen av frontfagsmodellen, og ikke om den faktiske lønnsfastsettelsen. Når Bjørnstad retorisk spør om «vi ser at lønnsoppgjørene sender valutaen utenfor stupet», er mitt svar nei. Min bekymring gjelder hva konsekvensene kan bli dersom Bjørnstads forståelse av frontfagsmodellen blir styrende for lønnsfastsettelsen.
Hovedformålet med mitt innlegg var å understreke at inflasjonsmålet innebærer en fundamental endring i samspillet mellom lønnsdannelse og pengepolitikk. Som påpekt i NOU 2003:13 – det såkalte Holden II-utvalget, der Stein Reegård representerte LO – innebar dette at lønnsveksten «må være på et nivå som både sikrer konkurranseevnen og ikke skaper behov for innstramminger i pengepolitikken».
Nevner ikke poenget
Roger Bjørnstads argumentasjon om ensidig vekt på fordeling av verdiskaping i lønnsdannelsen representerer en klar endring i forståelsen.
Bjørnstad nevner ikke dette poenget i sitt svar. Tvert imot skriver Bjørnstad at frontfagsmodellen er forenlig med inflasjonsmålet, selv om «forhandlingene hverken legger vekt på den faktiske inflasjonen eller inflasjonsmålet». Årsaken er at «utlandet også har inflasjonsmål på 2 prosent».
Dessverre er det ikke tilstrekkelig at inflasjonsmålet er det samme som i utlandet, hvis den faktiske inflasjonen er klart høyere i Norge.
Viser til forskning
Bjørnstad viser til forskning, blant annet gjengitt av Frontfagsmodellutvalget, og skriver at «Valutakursen er i stor grad frikoblet lønns- og prisveksten i norsk økonomi».
Forskningen gir ikke grunnlag for en slik klar konklusjon. Tvert imot er det god grunn til å anta at dersom lønns- og prisveksten fremover blir klart høyere i Norge enn hos handelspartnerne, vil det isolert sett bidra til å svekke kronekursen. En svakere kronekurs vil så kunne forsterke den høye lønns- og prisveksten.
Svakere kronekurs vil kunne forsterke den høye lønns- og prisveksten
Internasjonal forskning viser at pengepolitikken har en sentral rolle i å forhindre en slik uheldig spiral. Anerkjente forskere finner at i land med inflasjonsstyring er det en klar tendens til at svak realvalutakurs – som vi har hatt etter kronesvekkelsen i 2023, blir motvirket ved en senere styrking av valutakursen. I land med andre pengepolitiske regimer er det derimot en klar tendens til at en svak realvalutakurs fører til høyere inflasjon.
Denne forskningen taler for at kronekursen over tid kan styrkes hvis inflasjonsmålet følges opp i rentesettingen. Men dersom rentesettingen ikke følger opp inflasjonsmålet, kan resultatet bli vedvarende høy inflasjon. Det vil i så fall bryte med det oppdrag Norges Bank har fått av storting og regjering.
Steinar Holden har skrevet innlegget som professor og tidligere utvalgsleder. Han er også eksternt medlem i rentekomiteen i Norges Bank, men synspunktene i dette innlegget er Holdens egne.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
