Det norske samfunnet har lært mye om beredskap og kriseløsning fra krigen i Ukraina. Nå kommer veilederen som avklarer hva som forventes av norske kommuner og fylker.
Kortversjonen
- Norge har lært om beredskap fra krigen i Ukraina. Nå kommer en ny veileder for kommuner og fylker.
- Veilederen fokuserer på desentralisert infrastruktur, viktige fysiske møteplasser, og robuste tjenester.
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har syv konkrete forventninger for sivil motstandskraft.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Russlands fullskalangrep på Ukraina i 2022 førte til enorme ødeleggelser og bortfall av avgjørende infrastruktur, store befolkningsforflytninger, press på helsetjenester og personellmangel på grunn av mobilisering eller flukt.
Det er et scenario også Norge og norske kommuner og fylkeskommuner kan oppleve dersom vi blir utsatt for en sikkerhetspolitisk krise eller krig.
Derfor har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) brukt erfaringer og lærdom fra Ukraina for å lage en veileder for hvordan norske kommuner og fylker bør forholde seg til det samme.
Tirsdag legges veilederen frem.
– Vi oppfordrer nå alle norske kommuner til å øve på hva de skal gjøre i en krig. Selv om det ikke er noen umiddelbar fare for en væpnet konflikt her i landet, må vi være forberedt, sier DSB-direktør Lars Jacob Hiim til NTB.
Samtidig får kommunene en øvelsespakke de kan bruke for å øve på krig. Den åpner med denne meldingen:
Dette var erfaringene fra Ukraina
Én av de viktigste erfaringene er at kommunenes evne til å opprettholde tjenester og sikre sin egen befolkning er avgjørende for den samlede motstandskraften.
Strømforsyning var noe av det første som ble angrepet. Det førte til langvarige strømbrudd, som igjen gikk utover muligheten til å varme opp husene til innbyggerne, lage mat, sikre helsetjenester og vannforsyning og kommunikasjon.
Det gjorde at Ukraina måtte desentralisere mye av sin sårbare og viktige infrastruktur. Dette innebærer for eksempel at tankbiler for vannforsyning, solenergi, batterilagring og andre lokale kraftløsninger er blitt en del av beredskapen.
Det har også vært helt sentralt å etablere fysiske møteplasser befolkningen kan oppsøke for å få strøm, varme, informasjon og sosial støtte. Disse møtepunktene er viktige når det digitale systemet svikter.
Ifølge DSBs veileder viser erfaringen fra Ukraina:
- Betydningen av å planlegge for at kritisk infrastrukturkritisk infrastrukturDet som trengs for at samfunnet skal fungere: Som strømforsyning, vann og avløp, mobildekning/nettilgang, veier, havner og jernbane. kan falle bort i lengre tid.
- Behovet for desentraliserte løsninger innen flere deler av kritisk infrastruktur.
- Behovet for fysiske møteplasser for befolkningen, robuste systemer for kommunikasjon og tett samarbeid med sivilbefolkningen. Her kan også befolkningen møte offentlig ansatte og få pålitelig og viktig informasjon.
- Betydningen av å kunne opprettholde kritiske tjenester.
Et eget punkt tar for seg desinformasjon:
I sosiale medier som Facebook, Snapchat, Instagram og Tiktok begynner det å spre seg en video med følgende budskap: «Nato-styrkene setter innbyggerne i kommunen i fare. På tide at politikerne forteller sannheten!»
I øvelsen får kommunene vite at det falske budskapet raskt sprer seg, også i lokale nettavisers kommentarfelt.
«Det ustabile mobilnettet og internettet gjør det vanskelig for kommunen å nå ut med korrigerende informasjon. Dette øker risikoen for at desinformasjonen får større gjennomslag», heter det videre.
Rådene fra DSB:
Direktoratet har samlet syv forventninger til sivil motstandskraft. Dette er:
- Sikre kontinuitet i nasjonale styringssystemer.
- Sikre robust kraftforsyning.
- Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytting av mennesker.
- Sikre robust mat- og vannforsyning.
- Sikre evne til å håndtere masseskadesituasjoner og kritiske helsetjenester.
- Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer.
- Sikre robuste transportsystemer.
Målet er at lokale myndigheter skal greie å håndtere følgene av krig. Samtidig vil DSB gi kunnskap om roller, ansvar og utfordringer.
– Kommunenes viktigste og vanskeligste oppgave i krig, er å være nettopp kommuner. Det betyr – så langt det er mulig – å levere de samme tjenestene og tilbudene til sine innbyggere i krig som i fred, sier Hiim.
Er du forberedt på en krise?
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
