I flere av landet største banker er innskuddsrenten satt opp langt mindre enn boliglånsrenten, noe som gjerne forklares med «konkurransesituasjon».
E24 har skrevet flere saker om bankenes rentegrep og Gisle J. Natvik, professor ved BI, er blant dem som har merket seg bankenes forklaring. Han har kalt det «absurd»:
– Jeg har lest noen sprø ting i avisen der banken sier at de ikke kan sette opp rentene på innskudd i takt med Norges Banks rente på grunn av konkurransen. Det er jo helt absurd, sa Natvik til E24 forrige uke.
Les også
Tidligere partnere i millionkrangel med Deloitte
– Mer kred
DNB er blant bankene som holder igjen på innskuddsrenten og nå svarer Kjerstin Braathen på kritikken:
– Jeg vil jo si at vi har satt opp renten på innskudd, så det er ikke riktig å si at vi ikke gjør det, sier hun til E24.
– Men ikke like mye som dere setter opp renten på boliglån?
– Jeg vil si, at vi synes kundene våre burde få mer kred enn som så. Vi opplever at kundene er veldig bevisst, og det ser vi også blant annet gjennom at de flytter innskudd mer aktivt over til produkter som har bedre betingelser.
– Hvorfor har dere da produkter med dårligere betingelser?
– Vi har jo ulike produkter for ulike formål. En konti med såkalte brukspenger som ikke skal stå over lang tid. Sparekontoer som struktureres og prises i forhold til at pengene gjerne skal spares over litt tid, sier hun.
.gjenbruk-tips-lg.svelte-194mes {
background-color: var(–color-background-primary);
width: 100%;
font-size: 15px;
line-height: 1.25;
position: relative;
z-index: 2;
border-radius: 2px;
padding: 30px;
box-sizing: border-box;
font-family: var(–body-medium-font-family, var(–ff-body));
color: var(–text_text-color, var(–component-text-color-01));
}
/* Title */
.gjenbruk-tips-lg-title.svelte-194mes {
font-weight: 700;
margin-bottom: 20px;
display: flex;
align-items: center;
font-size: 18px;
line-height: 1;
}
.gjenbruk-tips-lg-e24-logo.svelte-194mes {
width: 40px;
margin-left: 5px;
}
.gjenbruk-tips-lg-e24-logo.svelte-194mes svg.svelte-194mes {
width: 100%;
}
/* Layout */
.gjenbruk-tips-lg-wrapper.svelte-194mes {
display: grid;
grid-template-columns: 1fr;
gap: 20px 30px;
}
@media (min-width: 600px) {
.gjenbruk-tips-lg-wrapper.svelte-194mes {
grid-template-columns: repeat(2, minmax(0, 1fr));
}
}
/* Journalist */
.gjenbruk-tips-lg-item.svelte-194mes {
display: flex;
align-items: center;
gap: 15px;
width: 100%;
box-sizing: border-box;
}
/* Image */
.gjenbruk-tips-lg-img.svelte-194mes {
flex: 0 0 100px;
width: 100px;
aspect-ratio: 1 / 1;
border-radius: 50%;
overflow: hidden;
}
.gjenbruk-tips-lg-img.svelte-194mes img.svelte-194mes {
display: block;
object-fit: cover;
width: 100%;
height: 100%;
}
/* Name */
.gjenbruk-tips-lg-name.svelte-194mes {
font-weight: 600;
}
/* Links */
.gjenbruk-tips-lg-nav.svelte-194mes {
display: flex;
align-items: center;
flex-wrap: nowrap;
gap: 6px;
margin-top: 4px;
}
.gjenbruk-tips-lg-nav.svelte-194mes a.svelte-194mes {
text-decoration: none;
color: var(–link-color);
font-size: 0.95em;
white-space: nowrap;
padding: 0;
}
.gjenbruk-tips-lg-nav.svelte-194mes a.svelte-194mes + a.svelte-194mes {
margin-left: 6px;
}
Les også
Reagerer på rentegrep: – De gir kundene fingeren
– Sterk konkurranse
DNB tjente i tredje kvartal 720 millioner kroner mer på innskuddsrenter enn de gjorde i samme kvartal i fjor, da banken håvet inn 2,04 milliarder kroner på personkundene.
De har da altså dratt inn 2,76 milliarder i inntekter på kunders innskudd.
Samtidig gikk renteinntekter på lån til personkunder ned 1,41 milliarder kroner.
Les også
DNB tjente 12,5 milliarder i tredje kvartal
– Inntektene på rentesiden er jo en kombinasjon av inntekter på utlån og innskudd. Og så er det lavere inntjening på utlånssiden enn det har vært på lenge. Så tjener vi og andre banker litt mer på innskuddssiden, sier Braathen.
Hun forklarer at de gjør ulike vurderinger, tar hensyn til marked og konkurranse.
– Vi opplever at det er sterk konkurranse både på utlån- og innskuddssiden.
I DNB er nå innskuddsrenten på opp til 100.000 kroner 0,05 prosentpoeng lavere enn den var siste styringsrenten var på 4,5 prosent.
Selv om dette utgjør lite per sparekonto, kan det i sum utgjøre betydelige beløp for banken.
– Hvorfor er renten satt på den måten?
– Men nå velger du ett produkt, og det er riktig på det ene produktet. Men som jeg har nevnt så tilbyr jo vi en rekke produkter.
– Det vet jeg, men jeg lurer på det ene produktet?
– Men jeg tenker at det blir relevant faktisk å se på totalen. Hvis du ser på marginene totalt mot personkunder i forhold til forrige gang renten var på fire og en halv prosent, så er marginene lavere.
Hun legger til:
– Og så kan ikke vi kommentere enkelte beslutninger på enkeltprodukter.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
