Er det jentelus i acaibowlen?

Acaibowls tar av blant unge jenter. Bak matvanene våre ligger gamle kjønnsroller.

Gun Roos er ernæringsantropolog og ansatt ved SIFO Oslo Met. Hun har forsket på matvalg og kjønnsidentitet.

– Tidligere studier tyder på at menn er mest opptatt av å bli mette og få nok energi. De er mindre opptatt av hvordan maten ser ut, enn kvinner. Kvinner er mer glad i mat som er knyttet til sunnhet og velvære, sier hun.

Finnes det en sannhet i det gamle ordtaket «du er hva du spiser»?

– 90 prosent av kundene våre her er jenter, sier Kalib Modolo, ansatt ved Oakberry Acai.

Vi drar innom det nye acaibowl-stedet for å sjekke.

Forskning har vist at det er en kulturell norm at jenter skal spise lite og være beskjedne, forteller Roos.

– Salat, frukt og grønnsaker er assosiert med det feminine. Dette henger sammen med utseende, og med at man ønsker å være slank og spise sunt, sier matforsker Roos.

Damer har tradisjonelt laget maten i hjemmet, og vært de som har sørget for at familien spiser sunt, påpeker hun.

– Disse vanene henger igjen og tar nye former, slik vi ser med acaibowls og matcha nå. Det handler også om estetikk. Både at maten knyttes til skjønnhet, og at maten passer inn i en estetikk knyttet til helse og velvære, sier hun.

Roos har forsket på barn i tiårsalderen og mat i USA på 90-tallet. Studiene viste at barn fra tidlig alder tenker at mat forteller mye om hvem man er.

– Det starter i oppveksten. I tiårsalderen endrer man identiteten fra å være et barn og spise mat barn spiser, til å bry seg mer om egen identitet og kropp. Forskningen jeg gjorde, viste at jenter i tiårsalderen begynner å bli opptatt av å være slanke.

Matnormene er ofte ubevisste:

– Vi er veldig bevisste på at vi kler oss etter hvilket kjønn vi er. Matvaner handler om det samme, bare at vi er mindre bevisste på det, sier hun.

Hun forteller også at det skjer et skille i puberteten. Da går jenter og gutter fra å ha et likt energibehov, til at guttene trenger mer. Dermed endrer man vanene sine og tar med seg disse videre.

På Aker brygge ligger et sted som nesten utelukkende serverer kjøtt. På Big Horn Steakhouse er det svart skinn, bilder av okser på veggene og indrefilet på grillen.

Vi møter eier og daglig leder Tor-Egil Hasselstrøm. Han har lagt merke til en ny gruppe gjester de siste årene:

– Jentegjenger! I 20-årene. De kommer og spiser biff sammen, sier han.

– Vi har endret menyen, slik at man kan bestille mindre stykker. Nå kan man bestille 150 grams porsjoner med biff. Det har kanskje lokket damene hit, sier driftssjef Torbjørn Reite.

– Men det skal sies, vi har fortsatt flest menn! Mange guttegjenger kommer. Cirka 75 prosent av kundene våre er menn, sier Hasselstrøm.

Ifølge matforsker Roos har flere studier vist at maskulinitet knyttes til kjøtt.

Det å drepe, partere og spise dyr forbindes med makt og aggresjon. Disse egenskapene er kulturelt kodet som maskuline.

Forskningen viser også at det finnes et maskulint spiseideal. «Menn forventes å ha en god, til og med glupsk appetitt. Det er et tegn på maskulinitet å spise spontant og rikelig …», skriver den amerikanske filosofen Susan Bordo i boken «Unbearable Weight».

– Noen av mennene jeg intervjuet i mine tidligere studier av menn, arbeid og mat, sa at salat ikke var noe for dem. Det var for lite energi i salat, sier Roos.

Supermat-episenteret Oslo Raw har gjort suksess på fargerike smoothies, avocadosmørbrød, sunne kaker og ikke minst … acaibowls.

Her er det blomster overalt. Til og med kaffemaskinen er rosa.

Eier og gründer av Oslo Raw, Tiril Refsum, forteller at hun har lagt merke til en ny kundegruppe:

– I løpet av de siste årene har det begynt å komme veldig mange menn hit. Da vi åpnet for 10 år siden, var det mest unge damer som kom. Nå er trenden i ferd med å snu. Det er veldig bevisste og handlekraftige mannfolk som kommer.

Oslo Raw-gründer Refsum mener det skal være mulig å bli mett hos dem.

– Det er ikke bare frukt man spiser her. Maten er veldig energitett og næringsrik.

Likevel er det forskjeller. Mennene bestiller ofte i nettbutikken eller på Wolt. De hamstrer ofte kaker og acaibowls, og legger igjen flere penger enn det damene gjør.

– Damene sitter lenge i kafeen, og kjøper mindre, forteller Refsum.

I kafeen denne formiddagen møter vi to menn, Daniel Betancourt fra USA og Carlos Graupera fra Cuba.