Riksrevisjonen har undersøkt myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor.
Den overordnede vurderingen er «ikke tilfredsstillende». Det er både mangler og forbedringspunkter i virkemidlene som skal sikre effektiv bruk av ressurser, mener Riksrevisjonen.
Det er for lite oppmerksomhet rundt mulige kutt, mener kontrollorganet.
Les også
SAS slipper nytt kredittkort – disse får tilgang
Nesten to tredjedeler av statlige virksomheter sier at de i liten grad har incentiver til å fremme forslag om sparing og kutt i prosessen rundt statsbudsjettet, oppgir Riksrevisjonen i en melding.
– Om vi skal klare kostnader til økte helsetjenester og pensjon til eldre og storsatsing på forsvaret, så kommer vi neppe utenom kutt i andre deler av statsbudsjettet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
– Da er det et problem at så mange virksomheter mangler motivasjon til å foreslå innsparinger, sier han.
Han understreker samtidig at mange virksomheter driver effektiviseringsarbeid.
Ønsker tydeligere føringer
Riksrevisjonen mener at regjeringen må gi tydelige føringer tidlig i budsjettprosessen for hva som skal prioriteres.
– Dagens ordninger kan bli videreført uten en vurdering av om pengene burde blitt brukt på noe annet, sier Schjøtt-Pedersen.
Ifølge undersøkelsen lar flere virksomheter være å gjennomføre større effektiviseringstiltak fordi de mangler økonomisk handlingsrom på kort sikt. Riksrevisjonen anbefaler derfor regjeringen å legge bedre til rette for å utnytte eksisterende finansieringsordninger.
– Det kan gjøre statlige virksomheter bedre i stand til å gjennomføre nødvendige digitaliserings- og effektiviseringstiltak, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen anbefaler blant annet Finansdepartementet å legge til rette for tidlige føringer for prioriteringer i budsjettarbeidet.
Les også
Høyre-topp frykter boligsmell: – Risikerer en «clusterfuck»
– Økende ubalanser
I tiden etter 2030 vil norske regjeringer få en stor og voksende utfordring.
Denne har vært kjent i mange år.
Fra rundt 2030 vil ubalansen mellom veksten i inntekter og utgifter i de årlige statsbudsjettene bare øke og øke.
For hvert år som går etter 2030 vil staten mangle syv milliarder kroner mer for å dekke gapet, skrev regjeringen i Perspektivmeldingen i 2024.
«For å møte denne utviklingen må utgiftene reduseres, inntektene økes eller uttakene fra statens pensjonsfond utland (oljefondet) økes», skriver Riksrevisjonen i sin rapport.
«Dette vil stille store krav til prioriteringer. Effektivisering i offentlig sektor vil imidlertid øke handlingsrommet, og redusere behovet for kutt fremover. Det forutsetter at gevinstene av slik effektivisering realiseres og stilles til disposisjon i budsjettarbeidet», skriver Riksrevisjonen.
Les også
Varsler vendepunkt for Norge
Vendepunkt på 2030-tallet
E24 har flere ganger omtalt de langsiktige utfordringene for Norges statsfinanser.
Vendepunktet i statsfinansene ventes tidlig på 2030-tallet, opplyste Finansdepartementet da 2026-budsjettet ble lagt frem i fjor.
«Deretter innledes en lang periode med økende ubalanser, der offentlige utgifter vil øke mer enn inntektene og det oppstår et stigende inndekningsbehov», skrev departementet i Nasjonalbudsjettet i fjor.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
