Alle taper om fiskerisamarbeidet med Russland blir brutt.
Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Avstanden fra Barentshavet til Brussel er egentlig ikke så stor. Når det er skreisesong, kjøres verdens beste fisk på vogntog ned til europeiske fiskemarkeder. Skreien havner på tallerkener i Berlin, Brussel og Bordeaux.
Dette er den nordøstarktiske torsken. Den blir også til tørrfisk til italienerne og klippfisk til portugisere og spanjoler.
Nå har EUs fiskerikommissær Costas Kadis i et intervju med Financial Times kritisert ordningen som gjør at denne torsken kan tas vare på. Han går langt i å si at Norge bør avslutte samarbeidet med Russland om å forvalte denne fisken.
Det ville vært uansvarlig. Samarbeidet er avgjørende for å bevare verdens største torskestamme.
Torsken svømmer til Lofoten og Vesterålen for å gyte om vinteren. Derfra driver egg og larver inn i Barentshavet. Fisken har sin barne- og ungdomstid stort sett i russisk farvann. Som voksen svømmer vestover igjen. Der legger den grunnlaget for nye generasjoner.
Samarbeidet mellom Norge og Russland gjør at russiske fiskere kan fiske i norsk sone. Alternativet ville vært at de i stedet fisket småfisk hos seg selv. I forhandlingene fastsettes også kvotene i fellesskap med utgangspunkt i råd fra forskere.
Om dette systemet bryter sammen, er risikoen stor for rovfiske. Det kunne fort endt i kollaps for hele torskestammen.
Andre europeiske land har naturlig nok et fjernere forhold til torskens liv og levnet. Derfor må norske diplomater og politikere og fiskerinæringen selv igjen og igjen forklare hvordan dette henger sammen.
Men en fiskerikommissær i EU bør vite bedre. Kadis bør ha større forståelse for hvor dramatisk det vil være om en så viktig kilde til sunn, god og bærekraftig mat skulle bli satt i fare.
Han er på ingen måte alene. Noe av kritikken hans dreier seg om at samarbeidet er en sikkerhetsrisiko. Dette er blitt et tema som følge av Russlands krig mot Ukraina. Både Norge og EU har kuttet flest mulig bånd med russerne. Det er en reell bekymring for at russiske trålere ikke bare jakter på fisk. De kan også brukes til etterretning. I verste fall kan de bidra til sabotasje.
Det skjerper behovet for årvåkenhet fra norsk side. Hvilke havner russiske båter kan gå inn til, er kraftig strammet inn. Russisk aktivitet i norsk farvann må følges svært nøye.
Men å kutte samarbeidet om å ta vare på torsken er uaktuelt.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
