Det har gått over syv måneder siden USA og Israel angrep Iran.
Mange ventet at konflikten ville være over innen kort tid, men tross gjentatte løfter om fred, har den dratt ut i tid. Senest i helgen var det nye angrep i Midtøsten, blant annet mot hovedflyplassen i Saudi-Arabia.
– Det er ingen utsikter til at oljeprisen skal bedre seg. Konflikten ser fastlåst ut, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.
– Vi tror at oljeprisen har hatt såpass effekt på etterspørselen at den ikke vil gå så veldig mye over 100 dollar. Men oljeselskapene selger til fysiske priser, så de får mer inn i kassa enn det du ser på av prisene i det finansielle markedet, sier han.
Analysesjef i Rystad Energy.
Les også
Økt risiko i høyrentefond: – Blitt mer som aksjefond
Får 140 dollar fatet
Det at oljeselskapene får så godt betalt har blant annet med risikoen for tankskipene å gjøre, mener analysesjefen.
– Johan Sverdrup-oljen har blitt solgt til rundt 140 dollar fatet. Det har blitt solgt olje til 150 dollar fatet til raffinerier i Asia. Forskjellen i pris på fysiske oljeleveranser og de finansielle prisene skyldes nå hovedsakelig tankskipsratene, sier Nysveen.
– Tankskipsratene har i perioder vært mer enn tidoblet for de tankskipene og går gjennom Persiabukta og deretter laster om i Omanbukta. Dette er skip som eies av nasjonale oljeselskaper i Midtøsten, sier han.
Les også
– Begynner å bli litt desperat
Etterspørselen dempes
Volumene av råolje som kommer ut av Hormuzstredet og Midtøsten er mindre enn det de var før krigen startet 28. februar, påpeker Nysveen.
– De ligger for tiden på rundt 80 prosent av det som kom ut før krigen. Men dette er faktisk tilstrekkelig til å balansere markedet uten å trekke på lagrene, fordi de høye prisene vi ser nå er med på å dempe global etterspørsel, sier han.
– Det har i det siste vært nye angrep fra Iran i Persiabukta. Dette ser merkelig nok ikke ut til å ha så mye effekt på frakten, men det er jo ikke positivt for utsiktene, sier analysesjefen.
Les også
Europeiske gasspriser: – Kan gå av skaftet
Dieselprisen kan stige
Det er dieselprisene som har steget mest etter krigen i Midtøsten. Oppgangen skyldes delvis også ukrainske angrep på russiske raffinerier.
– Det er ikke tilstrekkelige volumer av oljeprodukter som diesel. Der vil vi fortsette å se prisene stige hvis vi ikke ser noen forandring i situasjonen i Midtøsten, sier Nysveen.
USAs president Donald Trump vurderte nylig å forby dieseleksport, men har lagt dette til side. Nylig lovet G7-landene å frigi 100 millioner fat olje og diesel fra lagrene sine.
Før helgen varslet Trump også en avtale med Russland om å levere diesel til verdensmarkedet igjen. Russerne har hatt eksportforbud på diesel siden i sommer.
– Vil drivstoffprisene ligge på dagens nivåer i lang tid?
– Hvis det er risiko for økte priser fremover, er det mer på produktsiden enn for råolje. De høye dieselprisene påvirker prisene på mat og andre varer, fordi transportkostnadene blir høyere, sier Nysveen.
– Risiko for kraftig korreksjon
– Det er to scenarioer her, enten løser dette seg etter hvert, eller det blir mer langvarig. Hvis det løser seg om noen uker eller måneder, hvordan vil da markedet utvikle seg?
– Det er risiko for en kraftig korreksjon nedover, med økende overskudd på olje. Men sannsynligheten for det er liten, for det er så fastlåst, sier Nysveen.
– Man vet ikke hva som skjer bak kulissene, men når man hører på partene så virker det lite sannsynlig med noen snarlig løsning.
– Hva skjer hvis dette blir langvarig, med årevis med lite frakt ut gjennom Hormuz og økende mangel på olje og diesel?
– Det vil bli vanskelig for verdensøkonomien. Hvis dette strekker seg langt inn i 2027, er det fare for at verdensøkonomien går inn i en resesjon, sier han.
Les også
Advarslene slo ikke til: – Hvorfor steg ikke prisene mer?
– Kan vedvare et halvt år til
I forrige måned sa Det internasjonale energibyrået (IEA) at globale oljelagre til sammen var blitt tappet med 507 millioner fat i løpet av krigen.
Verden har taklet krisen bedre enn mange hadde ventet. Det er fortsatt olje på lager, og det er usikkert hvor mye disse må tappes før verdensøkonomien begynner å surne.
– Det er mye olje på lager. Man vil ikke gå tom for lager globalt. Men på enkelte produkter vil lagrene etter hvert gå tomme. Kina har virket som svingkonsument, men det er usikkert hvor lenge de kan fortsette med det, sier Nysveen.
– Situasjonen kan nok vedvare et halvt år til med de volumene vi ser ut fra Hormuzstredet. Men hvis ikke det blir en løsning etter det, så vil nok oljeprisen gjøre et byks, sier han.
For Norge har krigene i Iran og Ukraina ført til at handelsoverskuddet i august ble det høyeste siden 2023. Oljeaksjer som Equinor og Vår Energi har nådd nye rekorder.
Den norske staten venter å få inn 671 milliarder kroner fra olje og gass i år, drevet av høyere priser enn i fjor og den høyeste produksjonen på 20 år.
Les også
Iran-krigen drar ut: – Ikke overrasket i det hele tatt
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
