Er «Fight Club» en utdatert forherligelse av vold som bare går hjem i mannosfæren, eller er det en aktuell satire over giftig maskulinitet?
Da jeg så «Fight Club» på kino i det fryktede året 1999, tok jeg og min generasjon X filmen i hovedsak som en satire. En klubb der unge menn i et feminisert forbrukersamfunn kan finne tilbake til sin «sanne» maskuline identitet gjennom slåssing – det var jo helt hysterisk!
Noen satt fortsatt fast i den postmoderne hengemyren fra 1980-tallet og hadde ikke øyne for annet enn filmens mange ironiske lag. Bare det faktum at det var Hollywoods nye sexsymbol Brad Pitt som fremmet filmens kritikk av streber- og forbrukersamfunnet, gjorde at vi så tvers gjennom filmen med innforståtte flir.
Les hele saken med abonnement
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
