Fire av ti husstander sier at økonomien deres har forverret seg det siste halvåret, viser tall fra Frelsesarmeen.
Sammenlignet med samme tid i fjor tilsvarer dette en økning på 9 prosent.
Det viser ferske tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer. Det er en undersøkelse byrået Opinion gjennomfører på vegne av Frelsesarmeen fire ganger årlig.
– Det er både en skuffende og urovekkende utvikling. Vi vet at de aller fleste i Norge har en trygg økonomi tross høye rente-, strøm- og matutgifter. Men det er åpenbart at dette dessverre ikke gjelder for alle, sier assisterende sosialsjef Elin Herikstad i Frelsesarmeen i en pressemelding.
Folks fremtidsutsikter er også dystre: Én av tre husstander forventer at økonomien deres forverres også det neste halve året. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn for ett år siden.
Dessuten sier 64 prosent av dem som rapporterer om dårligere økonomi nå, at de venter at økonomien deres forverres ytterligere fremover.
– Forrige kvartal i Fattigdomsbarometeret viste svake tegn til bedring. Vi hadde håpet det skulle fortsette, men nå ser vi dessverre det motsatte, sier Herikstad.
Fattigdomsbarometeret viser også at én av fem arbeidstakere ofte er bekymret for å miste jobben. Blant dem som er i en utfordrende økonomisk situasjon, er andelen 36 prosent.
Fattigdomsbarometerets data er fra et webpanel som inneholder et landsrepresentativt utvalg. Her svarer folk på hvordan de selv opplever at økonomien går.
Har man fått bedre råd?
Tidligere i høst verserte det en debatt om hvorvidt vi har fått bedre råd eller ei.
Selv om statistikken viser at folks kjøpekraft har økt, er det fortsatt mange som føler at de sliter.
– Jeg blir kvalm hver gang jeg hører høytlønnede bankøkonomer forklare folk at det å ha dårlig råd bare er en følelse, sa Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i NRK-programmet Debatten i september.
Likevel viser andre tall fra SSB at de med lavest inntekt var de som opplevde den største økningen i kjøpekraften gjennom dyrtiden. I september ble styringsrenten hevet til 4,50 prosent, mens den i november ble stående uendret.
– Statistikk fra SSB er avgjørende for å forstå utviklingen i samfunnet. Men tall alene forteller ikke hvordan folk opplever hverdagen sin. Derfor er det også viktig å spørre folk om egne erfaringer, sier Herikstad.
Hun mener at statistikk for inntekt og forbruk ikke er nok for å forklare hvordan folk har det.
– Det avgjørende er hvordan livet faktisk oppleves, og hvilke betingelser mennesker lever under. To personer med samme økonomiske rammebetingelser, kan ha helt ulik livssituasjon. Det kan handle om utfordringer rundt helse, manglende nettverk eller andre faktorer som ikke alltid fanges opp i statistikken, sier hun.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no







