Frode Saugestad er nådeløs i sin kritikk av norsk fotball. – Oppsiktsvekkende, svarer NFFs talentsjef.
Mens norske fotballstjerner erobrer USA, advarer friidrettstreneren mot VM-bakrusen:
At Norge mister talentene før de får sjansen.
Stadig tidligere spesialisering og satsing er en dårlig strategi, mener Saugestad.
Frode Saugestad
Friidrettstrener og forfatter av boka om Antonio Nusas vei til toppfotballen
– Norske fotballledere kan ringe den dagen de vinner medaljer i mesterskap. The proof is in the puddingThe proof is in the puddingDen opprinnelige formen er egentlig “the proof of the pudding is in the eating”, altså at man først vet om puddingen er god når man spiser den – altså: Det er resultatene som teller.. Dette har de holdt på med i mange år. Det har vært helt ræva. Helt til vi fikk det til nå, sier han.
Foreløpig har Norge «bare» kvalifisert seg til fotball-VM, i likhet med 47 andre land, påpeker han.
– Hvis det skal være vellykket, må de vinne medaljer i EM eller VM. Da kan de si at de har lyktes. Men før de har gjort det, har de ikke det.
Så til poenget hans:
– Om det er forskning, idrett eller musikk: Jo mer du tester ut og prøver, jo bredere grunnlag får du. Det gjør deg i stand til å mestre og prestere på et høyere nivå som voksen, sier han.
Hva er best for barn som elsker fotball?
Tennisstjernen Roger Federer er et av eksemplene han trekker frem.
– Federer drev med masse ulike idretter til han var 15–16 år, før han satset fullt på tennis. Selv om han allerede var ekstremt god i tennis.
Utbrenthet, skader og manglende motivasjon er farer ved for mye spesialisering, mener han.
– Nesten ingen av dem som er best når de er 12, 13, 14 eller 15 år, er best når de er 25. Det finnes alltid noen unntak, og det gjør at alle disse ivrige foreldrene satser og skal ha akademier og sånne ting, sier Saugestad.
Er det for mye organisert fotball for barn?
Han viser til en studie som fant at tyske toppspillere særlig skilte seg ut med mye lekpreget fotball, senere spesialisering og mer variert idrettsbakgrunn – ikke ekstremt mye organisert fotballtrening tidlig.
– Er problemet toppklubbene – eller at hele barnefotballen blir mer akademisert?
– Det er ikke noe farlig å trene mye. Skal du bli god, må du trene mye. Men det handler om hvordan det skjer, sier Saugestad.
Han trekker frem Nusa:
– Han trente ekstremt mye, men fikk holde på mye for seg selv.
Han mener akademiseringen blir særlig problematisk når det koster mye penger å være med.
– Da mister du kanskje 60–70 prosent av talentmassen. Tenk på alle barna som ikke har råd, sier Saugestad.
– Hvor i systemet svikter det, konkret?
– Politikken burde være at alle som vil, skal få være med på de ivrige lagene. Skal toppklubbene ha akademier, må det gjelde der også, sier Saugestad.
– Hvordan hadde Nusas reise vært uten akademiene?
– Den hadde gått like bra. Han hadde den indre driven, gleden og vennene. Det hadde han i Stabæk, men det hadde han også i Langhus, sier Saugestad
Saugestad erkjenner at god trening, oppfølging og utvikling i et akademi kan gjøre talentfulle spillere enda bedre.
– Det må ikke starte når ungene er 9, 10, 11 eller 12 år. Da siler vi ut, før vi vet hvem som har potensial til å bli god. Kanskje bør vi heller vente til de er 16–17 år. Da vet du mer om hvem som er motivert til å gjøre jobben, og hvem som virkelig har det som kreves for å nå toppnivå, sier han.
– Blir du silt ut når du er 12, kommer du ikke inn igjen. Det er jo enkel matematikk.
VG skyter inn at mange norske toppfotballedere åpenbart ikke er enig med ham, og at de vil si at det går veldig bra og at Norge gjør veldig mye riktig.
Saugesad avfeier det som «bare tilfeldigheter» og sier at «norsk toppfotball ikke har produsert noen ting».
– Hvis norsk toppfotball leverte en type som Nusa og Ødegaard på løpende bånd, så fint. Men de gjør ikke det. Det er ikke norsk fotballs ære at vi plutselig har noen gode fotballspillere.
– Ødegaard er jo ikke et produkt av et akademi, han er et produkt av faren sin. Haaland er jo ikke et produkt av et akademi, han er et produkt av en breddeklubb og en vennegjeng.
Håkon Grøttland i NFF reagerer slik:
– Jeg mener Saugestad peker på noen reelle farer vi skal ta og tar på alvor: for tidlig lukking av dører, for mye voksenstyring, for høye kostnader, ensidig belastning og risikoen for at barn mister glede og eierskap, sier han.
Håkon Grøttland
Leder for Landslagsskolen i NFF
– Men når han nærmest avskriver norsk fotballs utviklingsarbeid som tilfeldig eller betydningsløst, blir det altfor bombastisk og oppsiktsvekkende skråsikkert. Jeg mener han skyter langt over mål.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
