En hittil ukjent dvergplanet kan ha sirklet rundt i jordens nabolag uten at vi har lagt merke til den. Nå er det opp til forskerne å finne ut om den skal meldes inn i det gode selskap.
Den mulige dvergplaneten, som går under det velklingende navnet 2026 ED138, kan kanskje ikke kalles en av jordens nærmeste naboer, men forholder seg til den samme solen som vi gjør.
Forskere mener objektet har en diameter på mellom 600 og 1500 kilometer og går i en bane som er 46 ganger bredere enn jordens. Til sammenlikning er Pluto rundt 40 ganger lenger unna solen enn det jorden er.
Himmellegemet ble oppdaget av forskere ved det nye Vera C. Rubin-observatoriet på toppen av fjellet Cerro Pachon i Chile. De fortalte om funnet på en konferanse i Spokane i Washington denne uken.
– Dette er utrolig spennende. Det varsler en ny æra innen solsystem- og planetforskning, sier astronomiprofessor Paul Byrne ved Washington University i St. Louis til National Geographic.
Planeten befinner seg i Kuiperbeltet i utkanten av solsystemet, en hittil gåtefull del av solsystemet.
– Hver oppdagelse som dette tar oss ett steg nærmere å skjønne hvordan planetsystemet vårt oppsto, sier Byrne.
Kan bli den sjette
Videre forskning må gjøres før det er klart om objektet kan defineres som en dvergplanet eller ikke. Spesielt himmellegemets størrelse og sammensetning må observeres nærmere, og det er et krav at massen er stor nok til at tyngdekraften trekker objektet sammen til en sfære.
Til slutt er det Den internasjonale astronomiske union som tar avgjørelsen, og hvis de regner den for å kvalifisere, blir den i så fall solsystemets sjette kjente dvergplanet.
De andre er Pluto, Eris, Haumea, Makemake og Ceres. De fire førstnevnte er alle plassert utenfor solsystemets ytterste planet Neptun, mens Ceres sirkler rundt solen i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.
Ut ifra nåværende data vil 2026 ED138 være blant de største av disse.
Må dobbeltsjekkes
Det var astrofysiker Matt Holman som først fikk øye på den mulige dvergplaneten. Flere observasjoner må gjøres før forskerne kan konkludere.
– Når vi observerer noe med Rubin-teleskopet, ser vi solstråler reflektert fra objektet. Et mindre og mer reflekterende objekt vil sende tilbake like mye lys som et større og mindre reflekterende objekt. Heldigvis, ved å se på lengre bølgelengder, kan vi observere lyset som objektet sender ut selv, sier Holman.
Det vil være nyttig informasjon når forskerne skal forsøke å fastslå størrelsen på dvergplanet-kandidaten.
Langt, langt borte
Pluto var lenge regnet som solsystemets niende og ytterstliggende planet, men ble revurdert til å være en dvergplanet i 2006. 2026 ED138 er plassert i samme iskalde region av solsystemet som Pluto.
Solsystemets størrelse er ikke tydelig definert og måles gjerne i astronomiske enheter (AU). 1 AU er avstanden mellom jorden og solen.
Solen innhyller planetene i en tynn gassky ut til mellom 80 og 100 AU. Solens gravitasjonsfelt går imidlertid langt forbi dette og strekker seg hele veien til Oorts sky som ligger mellom 30.000 og 80.000 AU fra solen.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
