Aftenposten fokuserer på «sløseri», men problemet er at vi nedprioriterer forskning i en tid der vi trenger den som mest.
En nyhetssak i Aftenposten 17. mai peker på visumregler som hovedgrunnen til at internasjonale forskere ikke blir i Norge, og at deres doktorgradsutdannelse dermed er sløseri med norske penger.
Saken forenkler problemet, samtidig som den bygger opp under en utbredt og problematisk fremstilling av forskning som sløseri og en ulønnsom kostnad for samfunnet.
Samtidig som visumregler er et betydelig hinder for utenlandske forskere, som må endres, stopper ikke forklaringen der. Grunnen er også de stadig mer pressede vilkårene for forskning i Norge.
Kjernen
En av de utenlandske forskerne som Aftenposten har snakket med, forteller at hans arbeidsgiver ikke hadde råd til å ansette ham lenger. Og her er vi inne på kjerneproblematikken.
Hadde den utenlandske forskeren blitt i landet dersom det ikke var noen jobb å gå til, selv med visumet i hånd?
Rapporten som saken refererer til, viser nemlig til en rekke forhold som gjelder alle forskere i Norge, utenlandsk som norsk: Det mangler relevante stillinger, og utviklingen går i feil retning.
Flere universiteter går igjennom omfattende nedbemanningsprosesser. Ved norske universiteter og høyskoler ble det 770 færre forskere mellom 2023 og 2024, og en ytterligere reduksjon på 863 faglige årsverk mellom 2024 og 2025. Statistisk sentralbyrå (SSB) viste samtidig at det i 2024 var en realnedgang i forskningsinvesteringer.
Mens EU har et mål om å investere 3 prosent av bruttonasjonalprodukt i forskning, ligger Norge langt unna med sine 1,8 prosent. Samtidig er det en svak relasjon mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor. Dermed kan det bli vanskelig for mange forskere å få en jobb både innenfor og utenfor akademia.
Angrep på universiteter står høyt på agendaen hos politikere som ønsker å endre kursen mot et totalitært styresett
Angrep på akademia
Da er det urovekkende at forskning omtales som en kostnad som må effektiviseres eller forsvares. Aftenposten-sakens fokus på «sløseri» er et tegn i tiden, som ikke bare er språklig, men et tankesett som former politikk.
Hvorfor er dette et problem? Fordi forskning behandles som en budsjettpost som kan nedprioriteres, snarere enn som langsiktig samfunnsinfrastruktur. Dette er paradoksalt i en tid der nettopp kunnskap fremmes som nøkkelen til å sikre en god og bærekraftig fremtid for et Norge under omstilling, men også for en verden i krig hvor nye autoritære krefter er på fremmarsj.
Angrep på universiteter står høyt på agendaen hos politikere som ønsker å endre kursen mot et totalitært styresett. Da er det viktig at vi gjør det motsatte i Norge. Dette krever felles anerkjennelse av at fri kunnskapsutvikling er selve grunnlaget for en sannhetsbasert politikk og en demokratisk samfunnsutvikling.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
