Fortsatt strid om Norgespris: – Favoriserer strøm

En rekke aktører og organisasjoner klaget i fjor til Eftas overvåkningsorgan ESA fordi de mente at Norgespris bryter med EØS-avtalen.

Forrige uke sendte de et nytt brev til ESA om Norgespris.

De ber ESA hente inn informasjon fra ulike markedsaktører om effekten av ordningen, og eventuelt lansere en formell gransking av Norgespris.

Klagerne hevder at ordningen blant annet har rammet leverandører av vedfyring og varmepumper, og at disse har gått glipp av inntekter på over én milliard kroner.

Les også

Shippingaksje: – Store utbyttesjekker i vente

– Dette favoriserer strøm levert fra nettet sammenlignet med solstrøm man produserer selv, eller sammenlignet med varmepumper, ovner og vedfyring som heller ikke blir subsidiert, sier Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening til E24.

De står bak klagen sammen med blant andre Elektroforeningen, Naturvernforbundet, vedovnprodusentene Jøtul og Nordpeis, varmepumpeleverandører som Panasonic, Mitsubishi, Wilfa og Daikin og solcelleaktørene Otovo, SJ Sol og Skarpnes.

– Hva vil dere at ESA skal gjøre?

– Vi ønsker en annen innretning på Norgespris. Vi ønsker en strømstøtte som er frikoblet fra forbruk. Da ville vi ikke ha trengt å klage dette inn, for da hadde det ikke hatt de negative effektene for andre teknologier, sier Baardsen.

Regjeringen satte opprinnelig av 11,5 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte i 2026, men har nå økt dette til 21,5 milliarder.

Les også

Øker strømstøtte med 10 milliarder

Mener de taper milliardomsetning

Klagerne anslår at Norgespris gir en smell for flere bransjer:

• Varmepumper: Anslagsvis 12.500 færre varmepumper (luft-til-luft) solgt i 2025, hvis salget uten Norgespris hadde holdt seg på 2024-nivå. Det betyr tapt omsetning på 276 millioner.
• Vedovner: Anslagsvis 4.800 færre ovner solgt i fjor enn om salget uten Norgespris hadde vært på 2024-nivå. Det betyr tapt omsetning på 120 millioner.
• Ved: Redusert bruk av ved kan gi anslagsvis 20 prosent tap av omsetning, eller 700 millioner kroner i året.

– Vi har sannsynliggjort at disse aktørene allerede har et milliardtap på dette. Solcellebransjen er nærmest utradert i Norge, mens det rammer litt ulikt innen varmepumper, og er særlig vanskelig for dem som selger til husholdninger, sier Baardsen.

Han mener disse anslagene er konservative, og avviser at salgsnedgangen skyldes at strømprisene har kommet ned igjen etter prissjokket i 2022 og 2023.

– Strømprisene gikk ned fra 2023 til 2024, men gikk opp igjen rundt fem prosent i 2025. Vi er ganske sikre på disse tallene. Vi har statistikk tilbake rundt 20 år, og vi har nesten aldri opplevd at varmepumpemarkedet har falt samtidig som strømprisene har gått opp.

Les også

Tror solkraft-målet brytes: – Med mindre markedssituasjonen endres radikalt

Mener kraftbransjen tjener mer

Klagerne hevder at Norgespris gagner kraftprodusentene.

I januar brukte husholdninger med Norgespris rundt fem prosent mer strøm enn dem med vanlig strømstøtte, anslår de. Det har trolig bidratt til å øke strømprisen, mener klagerne.

Ett øre økt strømpris ville gi kraftbransjen 84 millioner ekstra i inntekter i januar og februar alene, anslår de. To øre høyere strømpris ville ha økt inntektene med 168 millioner, mener de.

Norgespris skal vare i 51 måneder. Hvis ordningen bidrar til høyere forbruk og strømpris vil den potensielt kunne gi milliarder i ekstrainntekter for kraftbransjen, mener klagerne.

Les også

Mer til Norgespris og drivstoff: Her fant de pengene

– Ikke i strid med EØS

Regjeringen avviser at Norgespris bryter med handelsreglene.

– Vi har konkludert med at Norgespris ikke er i strid med EØS-avtalen og heller ikke innebærer indirekte støtte til kraftprodusentene, sier statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) i en kommentar E24 har fått tilsendt på e-post.

E24 har også spurt om regjeringen tror at det selges langt færre varmepumper og vedovner etter Norgespris, slik klagerne hevder.

– Norgespris gir en fast og forutsigbar strømpris, ikke gratis strøm. Det lønner seg fortsatt for folk å spare strøm og investere i energieffektivisering, sier Grindaker.

– Er å forvente

Husholdningenes investeringer i blant annet energisparing vil svinge, ifølge regjeringen. Den mener dette påvirkes av strømprisen, men også av renten, boutgifter og prisene på varmepumper, vedovner og solceller.

– At markedene som trekkes frem stabiliserer seg etter strømpriskrisen er å forvente og vises over hele Europa, sier Grindaker.

Hun påpeker at norske husholdninger fremdeles ligger på topp i antall varmepumper per husholdning sammenliknet med de fleste europeiske land.

– Investeringsnivået har vært høyt i mange år, og er fortsatt på et høyt nivå sammenliknet med tiden før energikrisen. Dette er en tydelig bekreftelse på at husholdninger fortsatt anser varmepumper for å være en god investering.

– Ikke nødvendigvis like

Regjeringen sår også tvil ved sammenligningen av forbruket i husholdninger med og uten Norgespris.

– Vi har ingen holdepunkter for at husholdninger som har tegnet Norgespris bruker mer strøm enn de trenger. Det er først og fremst været og temperaturene som påvirker husholdningers strømforbruk, og over tid befolkningsvekst og demografi, sier Grindaker.

Hun påpeker at januar og februar 2026 var de kaldeste på 16 år.

– Oppslagene den siste tiden om forbruket i husholdninger som har Norgespris sammenlikner ikke nødvendigvis like husholdninger, og tar ikke hensyn til temperaturer. Derfor kan vi ikke svare på om disse husholdningene uansett ville brukt mer strøm nå, uavhengig av Norgespris, sier hun.

Statssekretæren sier at klagerne ser ut til å legge til grunn at strømforbruket ikke kan vokse fordi det er innført Norgespris og strømstøtte.

– Vi blir stadig flere husholdninger, og både gjennomsnittlig boligstørrelse og andelen elbiler øker over tid. Da kan vi ikke legge til grunn at forbruket i husholdningene står på stedet hvil, sier Grindaker.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no