Høyre, Frp, Rødt og KrF dannet i sommer flertall for en ny gjennomgang og kvalitetssikring av statens planlagte subsidier av flytende havvind på inntil 35 milliarder kroner.
Nå har regjeringen hentet inn eksterne vurderinger og analyser fra Enova, Oslo Economics og advokatfirmaet Wiersholm, som er lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
Energiminister Terje Aasland vil fortsatt satse på flytende havvind.
– Norge trenger mer fornybar kraft og Utsira Nord kan gi et vesentlig bidrag til den norske kraftbalansen, samtidig som prosjektet kan bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner for flytende havvind, seier Aasland i en melding.
– De eksterne vurderingene som blir presentert i statsbudsjettet understøtter betydningen av Utsira Nord, sier statsråden.
Energiminister (Ap).
Støtten kan ikke økes
Wiersholm har vurdert risikoen for staten gjennom støtteavtalen for et planlagt flytende havvindprosjekt i området Utsira Nord utenfor Rogaland.
De påpeker at utbyggerens risiko reduseres siden staten dekker en del av investeringen. For staten er forpliktelsen begrenset til maksimalt 35 milliarder kroner, påpeker advokatfirmaet.
«Staten kan ikke øke investeringsstøtten etter støttekonkurransen eller kompensere utbyggeren for kostnadsøkninger, endrede markedsforhold eller svake kraftpriser», skriver Wiersholm.
Derimot er det en risiko for staten dersom konkurransen blir avlyst, påpeker advokatfirmaet.
«Dersom staten av eget initiativ avlyser den forutsatte støttekonkurranse, kan staten imidlertid pådra seg erstatningsansvar», skriver Wiersholm.
Les også
Oljeprosjektene blir 35 mrd. dyrere
Kan sysselsette 6.000
Oslo Economics har vurdert ringvirkningene av et flytende havvindprosjekt i Utsira Nord.
De tar utgangspunkt i et prosjekt på 500 megawatt som koster om lag 29 milliarder kroner og har årlige driftskostnader på om lag 880 millioner kroner, og påpeker at det konkrete konseptvalget vil påvirke hvor store ringvirkningene blir.
Men verdiskapingen i utbyggingsfasen kan variere mellom fire og 13,5 milliarder kroner, anslår Oslo Economics. De venter en sysselsetting på mellom 2.800 og 10.000 årsverk.
Midtpunktet blir i så fall en verdiskaping i Norge på 8,5 milliarder og 6.000 sysselsatte årsverk.
«Både utbyggings- og driftsfasen vil dermed gi betydelige ringvirkninger inn i norsk økonomi», skriver Oslo Economics.
«Geografisk oppstår over halvparten av de samlede virkningene i Rogaland, Vestland og Trøndelag, både i utbyggings- og driftsfasen», skriver de.
Les også
Roper varsku om havvind
Ser mulighet for kostnadsreduksjon
Enova har vurdert potensialet for teknologiutvikling, og mener at et flytende vindprosjekt i Utsira Nord kan bidra til teknologiutvikling og reduserte kostnader.
«Utsira Nord kan gi et vesentlig bidrag i overgangen fra demonstrasjon til tidlig industrialisering av flytende havvind», skriver Enova i en rapport.
De mener et prosjekt på 500 megawatt vil kunne gi erfaring i samspillet mellom teknologi, leverandørkjede, nettilknytning, prosjektgjennomføring, drift og vedlikehold i en større flytende vindpark.
«Prosjektene på Utsira Nord kan bidra til kostnadsreduksjoner sammenlignet med foregående prosjekter gjennom færre enheter, færre installasjonsoperasjoner og lavere driftskostnader», skriver Enova.
Gir billigere strøm
NVEs analyser tyder ifølge regjeringen på at flytende havvind i Utsira Nord-området kan redusere snittprisen på strøm i prisområdet NO2 med tre øre per kilowattime i 2035, sammenlignet med om prosjektet ikke blir bygget ut.
Hvis det hverken blir bygget ut flytende havvind i Utsira Nord eller bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø 2 vil strømprisen i hele landet i snitt bli 8,4 øre dyrere per kilowattime i 2035 enn om prosjektene blir realisert, viser analysene fra NVE.
– Et havvindprosjekt som Utsira Nord vil alene ha en merkbar effekt på kraftbalansen og kraftprisene, sier Aasland.
Regjeringen sier samtidig at den vil justere utkastet til støtteavtale for flytende havvind.
«Vi vil redusere boten for å avbryte prosjektet frem til investeringsbeslutning og betale noe av statsstøtten ut tidligere i prosjektgjennomføringen», skriver Energidepartementet.
Staten vil gi en bot på 500 millioner hvis utbygger legger bort prosjektet før investeringsbeslutning, og to milliarder hvis det legges bort etter investeringsbeslutning.
Utbyggerne skal få utbetalt inntil 10 prosent av støtten når investeringsbeslutningen er tatt, 20 prosent ved første kraftleveranse til nettet og de resterende 70 prosent når anlegget er ferdig.
Les også
Mobiliserer mot havvind-grep: – Veldig redde
Mobiliserte mot gjennomgang
Næringslivsaktører og fagforeninger mobiliserte i sommer mot kravet om en ny gjennomgang av planene for flytende havvind.
De fryktet at omkamper kunne bremse utbyggingen.
– Det er bra at regjeringen har svart ut Stortingets vedtak. Det er godt å få bekreftet det vi sa før vedtaket ble gjort. Nå håper jeg vi kan gå videre med dette prosjektet. Jeg ser ingen andre løsninger for å få bygget ut store mengder kraft de neste årene enn havvind, sier Norsk Industri-sjef Harald Solberg til E24.
– Som nasjon må vi kalibrere synet vårt litt. Nå bruker vi 20 milliarder kroner på strømstøtte i året, samtidig som vi er veldig bekymret for en havvindsstøtte på 35 milliarder som vil oss mer kraft i mange tiår fremover, sier han.
Dette svarer Frp og Høyre
Aleksander Stokkebø (H) mener at alle store statlige investeringer bør kvalitetssikres, også havvind.
– Vi har samtidig vært opptatt av at vedtaket om å kvalitetssikre Utsira Nord må gjøres effektivt og er glad for at arbeidet nå er gjennomført. Vi skal sette oss grundig inn i rapportene, sier han i en kommentar.
Kristoffer Sivertsen (Frp) mener det burde vært gjort nye samfunnsøkonomiske analyser, og mener regjeringen ikke har gitt de svarene Stortinget har bedt om.
– Nå er det på tide å skrote milliardsløsingen på havvind. Dette krever enorme subsidier, mens regningen og risikoen skyves over på skattebetalerne. Vi mener det bør åpnes nye områder for leting etter olje og gass, og ønsker å gi bedre rammevilkår til olje- og gassnæringen, sier han.
– Men de fordelene Aasland fremhever, som billigere strøm og lavere teknologikostnader, tror du ikke på dem?
– Jeg er bekymret for krafttilgangen når vi ser Aaslands «track record» på å skaffe mer kraft. Jeg frykter at skattebetalerne kan risikere å måtte ut med enda mer enn 35 milliarder, fordi dette støtteprogrammet ikke er realistisk når vi ser på dagens kostnader, sier Sivertsen.
Det har vært et frafall blant aktører som ønsker å kjempe om de 35 milliardene. Det er to konsortier som står igjen. Det er Equinor og Vårgrønn på den ene siden, og Deep Wind Offshore og EDF på den andre.
Prosjektet i området Utsira Nord utenfor Vestlandet er i første omgang ventet å bli på 500 megawatt, og det er ventet å presentere to terawattimer (TWh) strøm i året.
Usikkerhet rundt lønnsomheten
Regjeringens rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser mener havvind ikke er lønnsomt for samfunnet.
Satsingen på havvind i Sørlige Nordsjø II antas å koste staten 26 milliarder kroner i perioden 2028 til 2033 og Utsira Nord ventes å koste staten 35 milliarder kroner i perioden 2030 til 2032, ifølge rådet.
NVE har sagt at det er usikkert om flytende havvind noen gang vil bli lønnsomt.
Les også
Roper varsku om havvind
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
