Økt barnløshet blant menn med lavere inntekt og utdanning kan ikke forklares med at kvinner i økende grad gjenbruker «vellykkede» menn.
De siste 30 årene har barnløshet for 45 år gamle menn nesten doblet seg, fra 14,8 prosent i 1995 til 27,4 prosent i 2025. Barnløsheten er særlig høy blant menn med lavere inntekt og utdanning: I 2025 var 62 prosent av mennene i nederste inntekstdesil barnløse. Samtidig vokser kjønnsgapet i barnløshet, ettersom kvinners barnløshet har økt betydelig mindre – fra 9,4 prosent til 15,1 prosent.
Bekymring
Det økende kjønnsgapet har vakt oppmerksomhet og bekymring. I det offentlige ordskiftet har mange ulike forklaringer på utviklingen blitt løftet frem. Flere tar utgangspunkt i analyser av kjønnsbalansen i samfunnet: Fra naturens side fødes det flere menn enn kvinner, menn er overrepresentert blant innvandrere, og det blir dessuten stadig enklere for kvinner å få barn uten en mannlig partner. I tillegg er det fortsatt slik at mannen i gjennomsnitt er et par år eldre enn kvinnen i heterofile par. Dermed påvirkes kjønnsbalansen også av historiske forskjeller i størrelsen på fødselskull. Fødselskullene ble mindre utover 1970-tallet, og når disse kullene ble voksne ble det dermed også i snitt færre yngre kvinner pr. mann.
«Resirkulerer» vellykkede menn
En annen type forklaringer har tatt for seg selve partnermarkedet. En tidlig variant gikk ut på at kvinner i økende grad valgte å etablere familie med «vellykkede» menn som hadde barn fra før, altså at de «gjenbruker» vellykkede menn. En nyere variant mener at slike gjenbruksmønstre inntreffer allerede på datingstadiet, hvor en stor gruppe kvinner søker seg mot en liten gruppe menn («høyverdimenn»), som på sin side inngår en serie uforpliktende, barnløse forhold. I denne forklaringen feiltolker kvinnene den første uforpliktende kontakten som at de har en reell mulighet for å inngå varige forhold. Konsekvensen blir at mange menn velges bort («incels») mens kvinnene ender som ufrivillig enslige («insings»).
I en ny forskningsartikkel i Tidsskrift for Samfunnsforskning har vi undersøkt i hvilken grad gjenbrukshypotesen kan forklare det økende kjønnsgapet i barnløshet. Vi har fulgt alle fødselskullene mellom 1945 og 1978 til 45 års alder. Hovedkonklusjonen er at det er lite i data som støtter påstanden om at menn i økende grad går barnløse fordi kvinner sender serie-monogame familiefedre med høy inntekt på rundgang seg imellom.
Funnene kan oppsummeres i tre punkter.
1. Flerpartneri er på vei ned, ikke opp
Flerpartnerfertilitet – å ha fått barn med flere enn én partner – var et økende fenomen blant både menn og kvinner i etterkrigskullene. Men det toppet seg med kullene født rundt 1970. Siden har flerpartnerfertiliteten falt for begge kjønnene. Blant menn har andelen som får barn med flere partnere i løpet av de siste ti årene, gått fra en topp på 12,1 prosent i 1967-kullet til 9,0 prosent i 1978-kullet. Den tilsvarende nedgangen blant kvinner har vært på 18 prosent, fra en topp på 15,2 prosent i 1970.
2. Flerpartneri blant menn faller med inntekt
Blant menn er flerpartnerfertilitet klart vanligere i bunnen av inntektsfordelingen. Sammenligner vi fedrene med høyest og lavest inntekt, er flerpartnerfertilitet mer enn dobbelt så vanlig blant fedre med de laveste inntektene.
Omfanget av flerpartneri blant menn med høyere inntekter er dessuten for lavt til at det med rimelighet kan forklare barnløshet blant menn med lavere inntekter: Blant mennene med høyest inntekt er andelen med to medforeldre fallende og har aldri vært over ti prosent. Under én prosent av menn med høy inntekt får barn med tre eller flere partnere, mens det har vært en økning i barnløshet på 20 prosentpoeng blant menn med lav inntekt. Når gjenbruken av menn med høy inntekt er lav og stabil, kan dette vanskelig være drivkraften bak økende barnløshet blant menn med de laveste inntektene.
3. Flerpartneri vanligere blant kvinner enn blant menn
Det vanlige har vært å trekke frem gjenbruk av menn som en mulig forklaring på menns økende barnløshet, men i alle fødselskull etter 1956 er flerpartnerfertilitet mer vanlig blant kvinner enn blant menn. I fødselskullene født på 1970-tallet, er andelen menn som har fått barn med flere partnere 10,5 prosent, mens den er 13,4 prosent blant kvinner. Forskjellen ser ut til å øke, for flerpartneri faller raskere blant menn enn blant kvinner. Det er heller ingen tegn til at kvinners flerpartnerfertilitet i økende grad har rettet seg mot menn som allerede var fedre.
I sum finner vi lite som tyder på at flerpartnerfertilitet – hverken blant kvinner eller menn – utgjør en viktig forklaring på den mye omtalte økningen i barnløshet blant menn.
Analysene våre har ikke kunnet se på fødselskull født etter 1978, siden man vanligvis må følge kull frem til fylte 45 år for å kunne si noe om endelig barnløshet. Nyere endringer i partnermarkedet, for eksempel gjennom datingapper, kan gi utslag i yngre fødselskull. Men så langt vi kan observere, har ikke gjenbrukshypotesen støtte i norske data.
Bernt Bratsberg, Seniorforsker, Frischsenteret
Sara Cools, Forsker I, Institutt for samfunnsforskning
Ole Røgeberg, Seniorforsker, Frischsenteret
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
