Det er uheldig at fagfolkene ikke reflekterer over hvordan de kan hjelpe disse foreldrene på en bedre måte.
Lederne av familievernkontorene i region Øst skriver i et nytt debattinnlegg at de ikke kritiserer fortvilte foreldre, men min «fortelling om dem: en fortelling som legger til grunn at det finnes én skyldig og én uskyldig part når barnet ikke vil ha kontakt». Men det har jeg da aldri hevdet.
Tvert imot. Ofte handler det om at den avviste forelderen er lite lydhør og forståelsesfull for barnets behov, eller at barnet rett og slett foretrekker å være mest med den ene forelderen. Og i begge tilfeller kan dette feilaktig bli tolket som at barna blir manipulert og bakvasket av den andre. I neste omgang kan det forsterke foreldrekonfliktene og barnets uvilje mot å dra på samvær.
Ofte handler det om at den avviste forelderen er lite lydhør og forståelsesfull for barnets behov
Men noen ganger handler det vel så mye om at den ene av foreldrene bevisst eller ubevisst setter barnet opp mot den andre, og at barnet internaliserer mor eller fars fiendebilde av den andre. Problemet er at det ofte kan være vanskelig å vite hva det er som egentlig ligger til grunn. Derfor er det så viktig å gå inn i disse sakene med et åpent sinn. Men det gjør man ikke hvis det tredje alternativet nærmest blir avvist i utgangspunktet. Og det er nettopp det mange foreldre opplever i møte med hjelpeapparatet, og særlig med deler av familievernet.
Derfor er det så uheldig at fagfolkene ikke bruker historiene deres til å reflektere over hvordan de kan hjelpe disse foreldrene på en bedre måte, heller enn å komme med grunnløse beskyldninger mot meg.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
