Han er Norges «psycho»: – Bare sånn han er

Julian Ryerson beskrives som mye forskjellig. Her får du vite litt mer om hvorfor.

– Den hjernen hans må obduseres kraftig når han forlater denne jorden, sier Ståle Solbakken i NRK-serien «Vi skal til VM!».

– Vi kaller ham for «psycho» internt, og det er et komplement. Han er en utrolig atlet og har en toppidrettsskalle, sa Brede Hangeland på en pressekonferanse i Greensboro.

Begge snakker om Julian Ryerson: Norges ubestridte høyreback med 16 målgivende pasninger for Borussia Dortmund forrige sesong, og minst like mange hårsveiser i løpet av karrieren.

«Fifty Shades of Ryerson»: Her er et knippe av lyngdølens sveiser opp igjennom årene:

Den sindige sørlendingen med det karismatiske utseendet gjør derimot lite ut av seg.

Derfor må man snakke med de som kjenner ham for å forstå hva Solbakken og Hangeland mener.

– Hvis de sier det som noe positivt, så skjønner jeg det. Han var en normal, grei gutt, men med en større vinnerskalle enn de andre, sier Karl Igland.

Han var en av tre trenere som trente Ryerson da han som barn og ungdom spilte i Lyngdal.

«Vinnerskalle» er et ord som går igjen i samtalen med Igland.

– Jeg husker en kamp i en turnering hvor vi så at han hadde vondt, men han sa ikke noe. Faren tok ham med for en sjekk etterpå, og det viste seg at hadde han spilt med brudd i foten hele dagen, forteller han.

– En annen gang så var det en ganske stor turnering som vi vant, der han ble byttet ut i pausen. Da gikk det en kule varmt. Han hadde høy smerteterskel, en enorm vinnerskalle og selvtillit.

Ryersons onkel, Roger Rasmussen, var en av de andre trenerne for laget.

– Han er en tøffing og han er tøff med seg selv. Det er det som beskriver han, sier han når han blir spurt om bruddhistorien.

Rasmussen har fått med seg Hangelands «psycho»-kommentar.

– Han hater å tape like mye som det ser ut som, sier han.

På det samme guttelaget spilte blant annet hans fetter, Mathias RasmussenMathias RasmussenSpiller i tyske St. Pauli, som rykket ned fra Bundesliga forrige sesong, og har spilt Champions League-fotball for belgiske Union Saint-Gilloise. Sønnen til Roger Rasmussen, og Eman MarkovicEman MarkovicSpiller i den polske klubben GKS Katowice.

Ryerson har tidligere sagt at konkurranseinstinktet som var i Lyngdal-laget han spilte på gjorde ham til den han er i dag.

– En av grunnene til at han er blitt en vinnerskalle er at han var på lag med andre gode spillere, mener Igland.

Selv om gamletreneren ikke har sett mye til Ryerson siden han flyttet fra hjemstedet, har onkel Rasmussen en historie som bekrefter at konkurranseinstinktet fortsatt er på plass:

Han og datteren reiste til Tyskland i fjor sommer for å se Borussia Dortmunds første hjemmekamp for sesongen. Dortmund møtte nevøens gamleklubb, Union Berlin, og vant 3-0.

Ryerson hadde slitt med en leggskade i ukene før kampen, og hadde allerede gått glipp av sesongens to første kamper. Han måtte derfor starte på benken, med onkelen og kusinen på tribunen.

– Han var jævlig sur og gretten når han ikke fikk starte, det så vi på kroppsspråket hans. Det er bare sånn han er, forteller Rasmussen.

– Han spiller for Dortmund mot folk som er gode, har nettopp blitt klar for kampen og vet at det er andre som har lyst på den plassen. Men det gir han faen i.

Ryerson flyttet til Stavanger som 15-åring for å satse videre på fotballkarrieren. Der ble han etter hvert lagkamerat med en annen lyngdøl, Zlatko Tripic.

Den nåværende Viking-kapteinen bet seg merke i spesielt én ting.

– Han har et vanvittig hode og en ekstrem mentalitet. Du så at han var verbal, tydelig i kroppsspråket og ikke redd for å ta ansvar. Han hadde en tilstedeværelse som var veldig unik til å være så ung. Man skjønte at det var noe stort i vente.

Daværende Viking-trener, Bjarne Berntsen, forteller til VG at han ikke er overrasket over at hans gamle elev har blitt så god.

– Han er veldig ambisiøs og har en vanvittig vilje.

Bjarne Berntsen

Tidligere Viking-trener.

I Viking spilte Ryerson på midtbanen. I dag er han en av Europas beste høyrebacker.

Det får Berntsen til å trekke på smilebåndet.

– Julian nektet å spille back. Han var veldig tydelig på at det var en midtbanespiller han skulle bli, så det er godt å se at det ikke bare var jeg som synes han var en bedre back enn midtbanespiller, humrer Berntsen.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no