– KI treffer Norge i full bredde og det skjer raskt, sier Hans Christian Holte da E24 møter ham og minister Tung til en morgenkaffe dagen før lanseringen.
Holte gleder seg til å starte på oppdraget i juni.
Nysatsingen KI Norge ble lansert i september i fjor, og det er satt av 10 millioner kroner til etableringen. Nå skal enheten, som ligger under Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), ta form med ny leder på plass.
– KI Norge skal være Norges KI-motor for å sikre rask og ansvarlig utvikling og innføring av kunstig intelligens, sier Tung.
– Stort potensial
Hun mener det ikke vil være en eneste del av offentlig sektor som ikke blir påvirket av kunstig intelligens.
En EU-forordning for bruk av KI er på vei, og vil være med å sette rammene for reglene for bruken også i Norge.
– Potensialet i KI er veldig stort, men det er en del å passe på, sier Holte.
Les også
Før trengte han et team – nå gjør gründeren alt selv
I dag er Holte ansatt som spesialrådgiver i Digdir. Han gikk til den rollen i desember i fjor, etter å ha forlatt stolen som Nav-direktør i kjølvannet av at Riksrevisjonen avdekket feil i Navs internkontroll, og arbeidsminister Kjersti Stenseng ikke lenger hadde tillit til Nav-direktøren.
Om en måned skal han altså flytte på seg igjen, men innen samme direktorat.
– Det er mange som er usikre på å ta KI i bruk. Det kan være en liten kommune eller en privat virksomhet. KI Norge skal ta et helhetlig ansvar i veiledningen. Det blir også viktig å sette de riktige rammene, sier Holte.
Den nye KI-sjefen sier de vil utforske hvor grensene for regler og regulering for bruk skal gå.
– Ikke bare bra
Statsråd Tung sier kunstig intelligens er en av de kraftigste verktøyene vi har tilgjengelig i dag.
– Enten det er for å få mer effektive industriprosesser eller det er for å få bedre helsetjenester og raskere og bedre offentlig saksbehandling, sier Tung.
– Er KI skummelt?
– KI er som enhver annen teknologi. Det er hverken bare bra eller bare skummelt. Det kommer an på hvordan teknologien brukes, sier Tung.
Hun trekker frem autonome droner som fatter egne beslutninger på slagmarken i Ukraina som et eksempel på at slik teknologi kan være en trussel. Nettopp derfor er det så viktig med regulering av KI, som den kommende KI-loven, mener hun.
– Innimellom blir jeg litt redd for hvor dette ender, hvis ikke vi som samfunn får en god og trygg bruk av KI, sier Tung.
Et eksempel på KI brukt feil, fikk vi i den såkalte «KI-skandalen» i Tromsø i fjor vår. Da sendte kommunen på høring et forslag om nedleggelse av flere skoler. Problemet var at deler av kunnskapsgrunnlaget inneholdt forskningsreferanser som ikke eksisterte. Flere av kildene så ut til å være generert av KI – typisk ChatGPT-hallusinasjoner – uten at de var kvalitetssikret av mennesker. Professor Thomas Nordahl ble for eksempel sitert på en bok han aldri hadde skrevet. Det var lokalavisen iTromsø som avslørte saken.
– Det må sjekkes at ikke KI tar feil. Men det krever kunnskap og veiledning, sier Tung.
Les også
Forlik til 15 mrd.: Norske forfattere kan få AI-penger
Verdier for 5–6 mrd.
Hvor lønnsomt er egentlig KI?
– KI handler om å endre arbeidsprosesser og få frigjort arbeidskapasitet, sier Tung.
Hun viser til en rapport fra Menon Economics, som fant at teknologien kan gi en årlig verdiskapning i Norge på 5-6 milliarder kroner.
Både statsråden og den nye KI-sjefen tror arbeidsprosessen i offentlig sektor, som behandling av brukerhenvendelser i Nav, kan effektiviseres ved bruk av KI, og ved å mate informasjon inn i lukkede systemer med KI-agenter på toppen.
– Vi kan effektivisere mye ved hjelp av KI. Men det må være innenfor trygge rammer og man må være sikker på at ikke KI tar beslutninger på vegne av Nav, sier Holte.
Tung har et eksempel på god bruk av KI:
– Kristiansand bruker i dag KI for å effektivisere byggesakssøknader. Vi ser kjempepotensial, men det er ikke noe tvil om at det kan ta feil, sier Tung.
Særlig innen helsevesenet er det stort potensial, mener statsråden. For eksempel kan KI oppdage benbrudd på røntgenbilder mye raskere enn menneskers syn.
Potensialet Holtes gamle etat Nav, er også stort, tror han.
– Jeg sa også som Nav-direktør at ikke å ta i bruk KI, er en unnlatelsessynd. Hvis KI kan gjøre en forskjell som frigir tid for veilederne, betyr dette mye for å hjelpe folk i arbeid, sier Holte.
Han mener KI først og fremst er en sterk endringskraft.
– KI Norge og min rolle er da å prøve å være en tydelig og trygg stemme oppi alle de spekulasjonene som går både i Norge og internasjonalt, avslutter Holte.
Les også
Nav: Uendret arbeidsledighet i mars
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
