– Her bygger vi Nordens største batteri.
Haakon Bryhni, styreleder og gründer av Tydal Data Center, viser E24 rundt på byggeplassen på Kirkvollen industriområde i Tydal. I desember skal første del av datasenteret settes i drift. Neste del skal være klar til påske neste år.
Datasenteret har fått tildelt og reservert 180 megawatt kraft. Ifølge Bloomberg er kunden som skal flytte inn AI-giganten Anthropic. Bryhni ønsker ikke å kommenter dette.
Når byggeperioden er over, anslår han at det vil bli cirka 110 varige arbeidsplasser på datasenteret.
E24 har fått på oss hjelm og refleksvest, blitt ledet gjennom tre svingdører med adgangskontroll og gått gjennom en labyrint rundt på byggeplassen før vi er kommet hit – til det som altså skal bli det største batteriet i Norden.
Kan drifte hele Trondheim
Det ser ut som en avlang boks i giga-størrelse. Og det skal komme tre til, i to etasjer. Med 250 megawatt-timer kan batteriet holde hele datasenteret i gang i én time om strømtilførselen skulle ryke. Eller hele Trondheim i 45 minutter.
– Det er jo et enormt batteri, da, sier Bryhni.
Dette kjempebatteriet gjør at behovet for dieselaggregater som backup, blir mye mindre. For kongstanken for datasenteret som allerede har gitt Bryhni millioninntekter er denne: Mest mulig miljøvennlig energi og grønn bruk av restvarme.
– I dag er det ikke noe krav til at restvarmen skal utnyttes. Jeg tenker at det er en plikt. Vi bruker jo natur og vannkraft for å produsere energi, og at den varmen du da produserer bare skal blåses ut over taket, det henger ikke på greip, sier Bryhni.
– Burde vært lovpålagt
Ved bygging eller oppgradering av anlegg for næring med høyt energiforbruk, er det i dag krav til at det utføres en kost-nytte-analyse. Fram til juni i år var det bare krav til å gjøre en slik analyse. Nå er det også lovpålagt å faktisk utnytte varmen dersom dette er økonomisk lønnsomt.
Lovendringen er et skritt i riktig retning, men det er ikke nok, mener Bryhni.
– Datasentre ligger ofte langt fra folk. Da er det lett å lage en kost-nytte-analyse som sier det ikke er lønnsomt, og så bare la være å bruke restvarmen. Det er for lett å komme unna, sier han.
-
IKKE ET STØVKORN: De fintfølende maskinene gjør at hallene må være gullende rene. – Vi bruker en formue på å vaske ned alt, sier Haakon Bryhni. Foto: Skjalg Bøhmer Vold -
SIKKER KRAFT: Tydal Data Center er bygget akkurat her for å sikre krafttilgangen. Under bakken, 100 meter rett ned, er det fire store generatorer og ved siden av er kraftleverandøren Aneos trafostasjon. Foto: Skjalg Bøhmer Vold -
«HOTELL»: 350 arbeidere er i jobb med å bygge datasenteret på tomten i Tydal. På anleggsplassen har de bygget et «brakkehotell» med plass til 350 mann og en egen kantine. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Bryhni mener det burde vært lovpålagt å benytte varmen fra datasentrene som bygges ut over hele landet.
Serverne og mikroprosessorene (GPU-er og CPU-er) i datasenteret blir nemlig ekstremt varme, og må kjøles ned med vann. Planen for Tydal er at dette vannet med restvarmen skal ledes i rør ned til nabotomten 500 meter unna. Der vil kommunen legge til rette for at andre selskaper kan utnytte varmen til å drive virksomheter som drivhus eller fiskeoppdrett.
Les også
Shippingtopp om inntjeningsbonanza: – Kommer ikke til å vare
Datasentre bør jobbe sammen med kommunene for å utnytte energien, mener datasentergründeren.
– Du kan ikke kreve at datasenter skal begynne å dyrke agurker, men du kan kreve at de legger til rette. Man må ansvarliggjøre kommunene også, sier Bryhni.
E24 har spurt energiminister Terje Aasland (Ap) om det er aktuelt å skjerpe kravene til utnyttelse av restvarme. Departementet har ikke besvart dette.
Store penger
Da Tydal Data Center ble stiftet i 2021, kjøpte de den 170 mål store tomten av kommunen for 4,4 millioner kroner. Tre år etterpå overtok det singaporske selskapet Bitdeer aksjene i datasenteret. I transaksjonen ble verdien av Tydal Data Center AS, ifølge morselskapets årsregnskap, vurdert og bokført til 183 millioner kroner.
Styreleder Haakon Bryhnis selskap bokførte samme år 114 millioner kroner som gevinst ved å selge aksjene i datasenteret.
– Det ble et oppgjør primært i kontanter. Jeg er seriegründer, så jeg har investert i nye start-ups, sier Bryhni.
Som en del av oppgjøret mottok han også en liten aksjepost i eierselskapet Bitdeer.
– Jeg synes det er gøy å lage noe, og når noen vil kjøpe det vi har laget, er det den største anerkjennelsen vi kan få, sier Bryhni.
Fra datanerd til gründer
Da han var tolv år, bygde han sin første datamaskin med loddebolt. Da han var 14, bygde han sin første modem, forteller han.
– Du var litt datanerd?
– Jeg tror du kan stryke litt. Det var ikke så mange kyss på meg, men jeg hadde suksess fordi jeg bygde store høyttalere fra scratch og bygde miksebord og forsterkere og lysorgelanlegg. Så jeg fikk bestemme musikken på skoleballet, sier Bryhni.
Nå har han vært med på det han omtaler som fire store datarevolusjoner: De første datamaskinene, internett, mobiltelefonen og nå AI.
Les også
Gigantisk kontrakt for AI-datasenter i Trøndelag
Vil dyrke tomater
500 meter nedenfor byggeplassen for datasenteret er kommunens tomt der de vil bygge drivhus for å utnytte restvarmen fra datasenteret. Så langt har lite skjedd, tomten må reguleres først.
I tillegg til å få utnyttet en ressurs som ellers ville gått til spille, kan drivhuset bidra til økt selvforsyning av mat, mener Torbjørn Berg Strømstad daglig leder i det kommunale selskapet Tydal Næringsselskap, som nå eier tomten.
– Her kan vi dyrke tomater, agurker eller kanskje avokado, sier han.
Så langt er Strømstad eneste ansatte i det kommunale selskapet, som ble stiftet i 2023. For dette fikk han utbetalt en årslønn på 1,2 millioner kroner i fjor.
-
GØRRBRA: – Det er gørrbra med datasenter, det gir arbeidsplasser i Tydal, sier Bodil Græsli. Foto: Skjalg Bøhmer Vold -
TRENGER ARBEIDSPLASSER: Odd-Egil Gipling (55) sier Tydal «sårt trenger arbeidsplasser». Han er positiv til datasenter i bygda. Foto: Skjalg Bøhmer Vold -
GLAD FOR DATASENTER: Tore Lunden (71) er også glad for at datasenter kommer til bygda. – Det er veldig mye arbeidsplasser og det har tilført mye penger til bygda, sier han. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
I Tydal er det 780 innbyggere og kommunen sliter, som mange andre bygdesamfunn, med fraflytting.
Mange vi møter ved Coop- butikken i Tydal, er positive til at det skal etableres datasenter her, mens noen tviler på at det vil bli like mange arbeidsplasser som lovet. Andre er skeptiske til det høye kraftforbruket.
Jens Arne Kvello (Sp) er ordfører i Tydal. Han mener det miljømessig er helt rett å bruke overskuddsvarmen.
– Norge bør være i front for etablering av datasentre. Samtidig må det reguleres på et vis, men det kan ikke gjøres gjennom kommunene, det må gjøres av de som gir konsesjoner, sier han.
Gründer Haakon Bryhni har flere planer for datasenteret i Tydal. Når første byggetrinn er ferdig, kan brakkene fjernes. Det vil frigjøre plass for enda et datasenter på tomten, mener han. Om de får mer kraft, har han derfor planer om å bygge enda et datasenter her.
– Vi drømmer om å få til det, sier Bryhni.
Les også
Dette er verdien av norske datasentre
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
