Dette var ikke fravær av politikk. Det var aktiv politikk for å få flere datasentre til Norge.
Aftenpostens kommentator Synnøve Vereide Trampe spør 28. juli hvordan datasentrene kom til Norge. Svaret er ikke at døren «bare sto åpen». Den ble åpnet av konkrete politiske vedtak.
Fra 2016 ga Solberg-regjeringen store datasentre kraftig redusert elavgift. Året etter ble terskelen senket, slik at langt flere anlegg kom inn under ordningen. I 2018 la regjeringen frem strategien «Norge som datasenternasjon», for å gjøre Norge attraktivt for store datasentre, også internasjonale aktører.
Dette var ikke fravær av politikk. Det var aktiv politikk for å få flere datasentre til Norge.
Nå bindes kraft og nettkapasitet opp av aktører med ulik samfunnsnytte og ofte utenlandsk eierskap. Et datasenter på norsk jord er ikke nødvendigvis under norsk kontroll.
Derfor mener Rødt at større datasentre må kreve konsesjon ved etablering, utvidelse og eierskifte. Myndighetene må kunne vurdere eierskap, sikkerhet, strømbruk og samfunnsnytte, og si nei.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
