Lånekassens beregninger er fullstendig løsrevet fra realitetene.
Jeg var fulltidsstudent, men i Lånekassens papirer fremsto jeg som en millionær. Siden jeg har drevet med investering og trading, nekter staten å motregne tapene mine. Resultatet er en fiktiv inntekt – og en ekstra regning på over 50 000 kroner i studiegjeld.
Hva gjør du når Lånekassen påstår at du har hatt over 760.000 kroner i inntekt i løpet av et studieår, når du i virkeligheten bare hadde 221.000 kroner å leve for?
Svaret er at du får et byråkratisk skuldertrekk, og en ekstra regning på over 50.000 kroner i studiegjeld.
Fiktiv inntekt
Som student har jeg brukt tid på investering og trading for å lære om finansmarkedet og bygge min egen fremtid. Men i Lånekassens øyne er ikke aktive investeringer det samme som annen økonomisk aktivitet. Der vanlig lønnsinntekt beregnes ut fra hva du faktisk sitter igjen med, bruker Lånekassen et prinsipp for kapitalinntekt som fullstendig mangler kontakt med realitetene.
Ved å utelukkende summere opp alle brutto gevinster fra hver enkelt transaksjon, uten å motregne de direkte tilhørende tapene i samme kalenderår, konstruerer Lånekassen en fiktiv inntekt.
Dette fører til en absurd situasjon: En student som kjøper og selger aksjer eller kryptovaluta for store summer gjennom året, kan akkumulere hundretusenvis av kroner i «bruttoinntekt» – selv om vedkommende har gått i netto minus eller sitter igjen med en helt ordinær studentinntekt.
For min del førte dette til at Lånekassen nektet å omgjøre et eneste øre av lånet mitt for 2024 til stipend. De behandlet meg som om jeg satt på en formue på trekvart million kroner, mens de reelle, skattepliktige kronene på kontoen min var 221 000 kroner.
Der vanlig lønnsinntekt beregnes ut fra hva du faktisk sitter igjen med, bruker Lånekassen et prinsipp for kapitalinntekt som fullstendig mangler bakkekontakt med realitetene
Jeg tok saken videre til Klagenemnda og deretter til Sivilombudet. Sivilombudet har tidligere pekt på de uheldige og urimelige virkningene av dette regelverket. Likevel er konklusjonen nedslående: Fordi forskriften er skrevet så firkantet, har hverken Lånekassen eller klagenemnda lov til å bruke skjønn.
Politisk spørsmål?
Forvaltningen gjemmer seg bak at «regler er regler», selv når reglene åpenbart gir et resultat som strider mot forvaltningsrettslige prinsipper om forholdsmessighet og reell betalingsevne.
Sivilombudet slår fast at dette er et politisk spørsmål som må løses av Kunnskapsdepartementet. Men departementet har hittil valgt å flikke på ordlyden i forskriften for å trygge sin egen rygg, fremfor å fikse det faktiske problemet for studentene.
Vi oppfordres konstant til å være økonomisk selvstendige, lære om investeringer og ta ansvar for egen fremtid. Men hvis du som student prøver deg i finansmarkedet, risikerer du å bli økonomisk straffet av staten på grunn av en regnskapsteknisk illusjon.
Det er på tide at Kunnskapsdepartementet rydder opp. Behovsprøving av utdanningsstøtte må reflektere reell økonomisk betalingsevne – ikke fiktive tall på et papir.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
