I en tid hvor fokuset er på sikkerhet og beredskap, må vi ikke glemme hvilke verdier Vesten er bygget på.
Over alt føler mennesker at verden er inne i en voldsom brytningstid. Det er utrygt.
Kan viktig litteratur hjelpe oss å forstå hva politiske og sosiale omveltninger innebærer for den jevne europeer?
Stefan Zweig (1881–1942) åpner sin selvbiografiske bok «Verden av i går» med et tilbakeblikk på en trygg verden. Han beskriver de første årene av 1900-tallet som en tid der Europa syntes å være i perfekt balanse. Den økonomiske veksten var stabil, grensene var åpne, troen på fremskritt og kulturens kraft til å binde folk sammen var stor. Tilbudet av nye ideer, nye oppfinnelser og nye kulturelle uttrykk var utømmelig. Zweig opplevde et kontinent som var bundet sammen av en felles tro på fornuftens og opplysningens verdier, og konkret av jernbane og telegraf.
Men historien snudde med brutale konsekvenser. Tryggheten viste seg å være selvbedrag. Skuddene i Sarajevo ble avfyrt i 1914 og satte punktum for det man gjerne kaller det lange 19. århundret, altså perioden fra den franske revolusjonen til utbruddet av den første verdenskrig. Det hadde vært borgerskapets århundre. Frihet, opplysning, fornuft og troen på siviliserte borgerlige samfunn, alt dette så Zweig forsvinne i krigens kaos.
Historiens tilbakekomst
Det er vanskelig å lese Zweig i dag uten å kjenne seg igjen. Vi hadde vårt eget optimistiske tiår på 1990-tallet. Den kalde krigen var over, hele Europas grenser ble åpnet, demokratiet utvidet seg, og mange trodde at historien var på vei mot sitt endepunkt, helt av seg selv, som om det var en naturlov at det måtte skje.
Liberalismen hadde smadret sine ideologiske rivaler. Det frie markedet og globaliseringen skulle gjøre statene gjensidig avhengige og dermed fredelige. Internett og handel ville knytte menneskene sammen som aldri før. Berlinmuren falt. Mer frihet. Aldri mer krig.
Men krigene på Balkan på 1990-tallet var et tydelig signal om at man ikke kunne ta noe for gitt. Så skjedde terrorangrepet på USA 11. september 2001. Frykt, mistenksomhet og stengte grenser var resultatet. Finanskrisen i 2008 viste at tillit til finansmarkeder og institusjoner kunne forsvinne over natten. Så slo pandemien til våren 2020. Krigen vendte tilbake til Europa, først i 2014, men for alvor i 2022 med fullskalainvasjonen mot Ukraina.
I likhet med Zweig ser vi nå et Europa som må ta store og skjebnesvangre valg. Offensive og aggressive stormakter preger det som skjer i vår tid. Små nasjonalstater kjenner ikke lenger den samme tryggheten som slutten på den kalde krigen skulle levere. Vi er vekket fra 1990-tallets tornerosesøvn av et stadig økende kaos av kriger, konflikter, «militære operasjoner», handelskriger, tollkriger og det flere kaller permakriser.
Skriften på veggen har vært der lenge, spørsmålet er hva vi velger å gjøre med det.
Zweigs fatalisme
Zweig skildrer en verden han til slutt mister troen på. Det var ikke bare det at Zweig opplevde at fremskritt og optimisme forsvant, han opplevde at krig ble heiet frem av massene.
Til tross for den blodige historien er mange av Vestens viktigste institusjoner bygget på opplysning og sannhetssøken. Utvisking av skillet mellom sannhet og løgn truer samfunnet. I dag ser vi store og små løgner utfolde seg og forme hvordan vi tenker og samtaler om viktige temaer. Viktige statsledere dyrker løgnen.
Zweig mistet motet til slutt. Han forlot Europa i 1940 og bosatte seg i Brasil. Å se verden bli ødelagt for andre gang var ett mareritt for mye. Han valgte til slutt å ta sitt eget liv og opplevde derfor ikke å se Europa blomstre igjen etter andre verdenskrig.
Fremtiden er åpen
Fatalisme er ingen løsning. Håp er «evnen til å jobbe for noe, fordi det er godt, ikke fordi det nødvendigvis vil lykkes med det første», for å sitere den tsjekkiske forfatteren og politikeren Václav Havel. Vi velger hva vi gjør med tiden vi lever i, selve tiden kan vi ikke selv velge.
Risikoen for kriser er reell, selv i fredelige Norge. I en tid hvor fokuset er på sikkerhet og beredskap, må vi ikke glemme hvilke verdier Vesten er bygget på. Vi ruster oss til et forsvar for umistelige institusjoner og verdier: det liberale demokratiet, frihet, rettsstat, markedsøkonomi og levende sivilsamfunn.
Som borgerlige avviser vi all deterministisk tenkning om historie og fremtid, enten den kommer fra venstresiden i marxistisk drakt eller fra høyresiden fra tenkere som Oswald Spengler (1880–1936) eller dagens pessimistiske postliberale.
I valget 12. april viste ungarerne at det nytter å kjempe, at det er mulig å kaste en autoritær leder. De valgte Europa og det liberale demokratiet.
Zweigs beskrivelser av de første tiårene av 1900-tallet resonnerer med vår følelse av uro og utrygghet i dag. Men «Verden av i går» er også en hyllest til de enorme kulturelle ressursene som utgjør europeisk sivilisasjon, og som satte kontinentet i stand til å bygge verdens fremste velferdsstater på asken etter sammenbruddet i den andre verdenskrig.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
