«Idiotprosjekt» ble millionbedrift

– Det var på 2000-tallet vi begynte med dette stein idiotiske prosjektet, sier Tor Kjetil Wisløff (70).

Han er gründer og en av eierne av hotellet Sorrisnivanavnet betyr “brusende strøm”. Det stammer fra finlendere som immigrerte til området ved Altaelva. utenfor Alta. Sammen med broren Hans Ulrik tilbyr han gjestene luksuriøs overnatting i naturskjønne omgivelser, enten på et permanent hotell i topp standard, eller på et hotell bygget av is i vintermånedene.

– Det skal være bang, bang, bang når gjestene kommer. Rett på rommet. Det er ikke snakk om at noen skal stå i resepsjonen og vente på å sjekke inn.

Les også

Her ville eksperten kjøpt bolig nå

– Har det på «bucket»-listen

Ishotellet, som bygges opp på nytt hvert år, hadde begynt å smelte da E24 var på besøk i begynnelsen av april.

– Vi bruker cirka fem uker på å få det opp, forklarer Wisløff.

Byggingen starter i midten av november, hvis været tillater det. 20. desember står ishotellet klart, slik at jule- og nyttårsgjestene kan rykke inn. Inne er det iglo-stemning, myke reinskinn og blå drinker. Isskulpturer laget av lokale håndverkere pryder veggene.

– Folk har det på «bucket»-listenen liste over ting man har lyst til å gjøre før man dør å bo på ishotellet. Så sånn sett har vi truffet en nerve. Det er mest amerikanere. Vi har seks stykker som sitter på booking, sier Wisløff.

Selv er han mye ute og reiser for å møte kunder og samarbeidspartnere. I januar besøkte han Hongkong, Japan, Taiwan og Thailand.

– Jeg hadde samtaler med cirka seksti turoperatører.

– Den store driveren

Om vinteren kommer det busslass på busslass med cruiseturister til Sorrisniva.

– I høysesongen er vi et sted mellom 100 og 120 ansatte, sier Wisløff.

Nordlys et ett av trekkplastrene.

– Vi har mange nordlysturer og god statistikk på det. De som får sett nordlyset og ishotellet blir ofte fornøyde, og da drar de hjem og forteller videre hvor fint det er her. Det får ringvirkninger at folk prater.

Den gjennomsnittlige nordlysturist legger også igjen mer penger og har flere overnattinger enn andre vinterturister, ifølge Innovasjon Norges Turistundersøkelse for 2025.

– Det er opplevelsesreiselivet som er den store driveren i Finnmark, forklarer Ulf Tore Isaksen i Sparebank1 Alta.

Han beskriver Sorrisniva som en «bjellesau»i overført betydning: en som går foran for vinterturismen i fylket.

– Det er ingen tvil om det. De setter arktisk kultur og natur på kartet. Satsingen de har gjort har ført til kraftig vekst i omsetning og lønnsomhet.

Vil ikke ha Tromsø-tilstander

I 2024 hadde Sorrisniva inntekter på mer enn 68 millioner kroner, ifølge det sist tilgjengelige regnskapet fra Brønnøysundregistrene. Årsresultatet endte på 6,6 millioner.

Da E24 møtte Wisløff, kom han gående raskt inn i hotellets lobby kledd i kjeledress – rett fra scootertur med noen av hotellets gjester. En skjerm i resepsjonen viste tips og triks for hvordan man kler seg best for vinteraktiviteter og reklamerte for ulike utflukter.

– Vi skal ikke bli som Tromsø. Vi er hele tiden på vakt for at det ikke skal bli Tromsø-tilstander, sier Wisløff.

Han er opptatt av at lokalbefolkningen ikke skal oppleve turismen som et problem.

De siste årene har det vært flere medieoppslag om negative sider ved turistboomen i Nord-Norge. Blant annet har det vært skrevet om useriøse aktører, konsekvensene for leiemarkedet og turister som skaper farlige situasjoner på vinterglatte veier.

– Det er bedre at vi satser på «high end»-markedet og ikke har så mange gjester, men tjener mer penger på dem som er her, mener Wisløff.

Familien hans har vært bosatt på Sorrisniva siden 1885. På veggene i hotellet henger det bilder fra utallige fisketurer.

Gründervirksomheten på stedet begynte for flere tiår siden.

– Faren min bygget en danseplatting her på 70-tallet. Det strømmet folk til om sommeren.

Selv begynte Wisløff-brødrene med elvebåtsafari det samme tiåret. Tor Kjetil jobbet i klesbutikk og kjørte langtransport i Europa før stedet han vokste opp på ble omgjort til en luksusresort.

– Hvordan var det her før?

– Broa (over Alta-elva, journ.anm.) kom ikke før i 1977. Da var jeg 20 år. Jeg husker jeg kom hjem på perm fra Forsvaret og sprang over på armeringsjernene som var lagt før de skulle støpe. Jeg var helt i himmelen. Før det måtte vi bruke elvebåt når vi skulle på skolen, til kompiser eller på fest.

Den lærte hotelleieren seg å navigere som seksåring.

– Jeg vil påstå at i dag hadde ingen sluppet ungene sine over der. Så det har vært en kjempeutvikling her, sier han.

– Trenden er tydelig

Reiselivet i Nord-Norge vokser i raskere tempo enn turismen i landet forøvrig.

– Fra 2019 til 2024 har driftsinntektene i reiselivet som helhet økt med 58 prosent, sier Isaksen i Sparebank1 Alta.

Utviklingen er særlig drevet av en vekst i kategorien opplevelsesreiseliv. Der har driftsinntektene økt med hele 106 prosent i perioden 2019 til 2024, viser tall fra Sparebank1. Tilsvarende tall for øvrig reiseliv i fylket er 58 prosent og 14 prosent for hele landet.

Tallene er basert på forretningsadresse, presiserer Isaksen.

– Så det kan finnes nyanser her, men trenden er tydelig, det er ingen tvil om det, sier han.

Spesielt Tromsø og Lofoten har ledet an i utviklingen, men veksten i Finnmark har særlig skutt fart de siste årene. Fra 2022 til 2024 steg den med 63 prosent.

– Vi ser at det er gjort investeringer som bærer frukter. De lokale ringvirkningene er store av å lykkes på dette området, sier banksjefen.

Sparebank1 har beregnet at 45 prosent av hver inntjente krone fra opplevelsesreiselivet går til verdiskapingdefinert som lønn + driftsresultat. Driftsmarginen i hele Nord-Norge er på 17,7 prosent, mot 3,4 prosent i landet for øvrig.

– Det er selvfølgelig en del sesongarbeidere, men mange av dem bor her også i store deler av året og bruker pengene her. I tillegg er det stor grad av regionalt eierskap, så mye av overskuddet reinvesteres eller blir igjen i lokalsamfunnene, sier Isaksen.

Advarte barna

Selv om inntjeningen var god for Sorrisniva i 2024, har ikke regnskapene alltid vært like grønne.

– Da vi startet med ishotellet gikk vi med dundrende underskudd i syv år. Etterpå lå vi og vaket rundt null, vi hverken tjente eller tapte penger, forteller Wisløff.

Siden pandemiårene 2020 og 2021 har driftsresultatet holdt seg på plussiden. Bestillingene lover godt for neste sesong vintersesong også.

– Jeg tror desember måned allerede er utsolgt. Og etter det jeg har forstått ligger vi godt foran på bookinger i januar, februar og mars i forhold til i fjor.

I tillegg til overnatting på ishotellet, har det permanente hotellet 24 rom med utsikt mot elva. E24 får en rundtur på suiter som blant annet har blitt gjestet av kongelige og Amazon-grunnlegger Jeff Bezos.

– Her kan du sitte på balkongen og se laksen hoppe. Vi har et ørnepar her også, og elg på øya, sier Wisløff og peker ut fra balkongen til ett av rommene.

To restauranter på hotellområdet står for de kulinariske opplevelsene, som er basert på lokale råvarer. Ett av Wisløffs tre barn står bak grytene på «fine dining»-restauranten Makubetyr “smak” på kvensk.

– Jeg har sagt til dem alle sammen: Hvis dere skal jobbe like mye som far deres på Sorrisniva, ikke gjør det.

– Du har advart dem rett og slett?

– Jeg har advart dem, rett og slett.

Wisløff jobber fortsatt lange dager, selv om han har nådd vanlig pensjonsalder.

– Siden vi startet byggingen av ishotellet i midten av november, har jeg hatt én søndag fri.

– Hva har vært målet?

– Å skape noe og at folk skal bli fornøyd. Det er det som er gøy.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no