Jeg kom til Norge som forsker på India, men så klisjéaktig det enn kan høres ut, kom jeg også som et menneske.
En nylig bølge av avslag på oppholdstillatelser for indiske kokker i Norge har utløst en debatt om kvalifisert arbeidsinnvandring. Den har allerede sporet av.
Debatten har løftet frem tapet norsk økonomi kan lide dersom kokkene blir deportert. Men verdien de tilfører økonomien, var allerede et etablert faktum. Hvorfor skulle de ellers ha blitt ansatt i Norge? Fokuset på arbeidere som ressurser overser noe grunnleggende ved hvordan mennesker forholder seg til hverandre: som personer.
Kokkene i sentrum av denne saken ble ikke ansatt på tross av at de var indiske. De ble ansatt som etniske kokker på grunn av sin beherskelse av det indiske kjøkkenet. Når man setter seg ved et bord på New Delhi eller Khanateria, forventer man en «autentisk» indisk smak.
En kunde betaler for en bestemt type rasialisert arbeid. Dette er viktig fordi det avdekker en motsetning i kjernen av debatten. Argumentet om at Norge bør beholde disse arbeiderne på grunn av deres økonomiske verdi, godtar den samme logikken som skaper deres sårbarhet. De verdsettes som kulturelle, kulinariske og mangfoldige ressurser.
Etter denne definisjonen kan de optimaliseres, flyttes eller forkastes når regnestykket endrer seg. Å argumentere for at Norge bør beholde dem fordi de er økonomisk nyttige, er å følge den logikken som gjorde dem utskiftbare.
Kan ikke skille
Kokkene ble sammenlignet med programvareingeniører, som muligens utgjør noen av Indias mest kvalifiserte arbeidstakere. Det er en forskjell mellom en indisk kokk og en indisk ingeniør. Hos sistnevnte er ikke kompetansen knyttet til etnisitet. Etnisiteten er tilfeldig i forhold til kompetansen.
For kokkene er etnisiteten en viktig del av deres økonomiske verdi. Det betyr at en indisk kokk, som kvalifisert arbeidstaker, kan ha mer til felles med en italiensk kokk enn med en indisk ingeniør.
Kokkene er mer utsatt, ikke mindre, nettopp fordi det markedet ønsker fra dem, ikke kan skilles fra hvem de er.
Svaret fra mangfoldsforkjempere har vært å styrke det økonomiske argumentet: Norge må konkurrere i den globale økonomien. Men dette er ikke en løsning på problemet. Det adresserer bare symptomet, nemlig deportasjonen. Jeg kom til Norge som forsker på India, men så klisjéaktig det enn kan høres ut, kom jeg også som et menneske.
Jeg har for eksempel sørget over bortgangen til den offentlige intellektuelle Thomas Hylland Eriksen, opplevd jordskjelvet på Østlandet 26. april og gått i demonstrasjon mot folkemord. Dette er fellesnevnere for deltakelse i et delt sivilt liv.
Slike fellesnevnere delte jeg også med menneskene i Bangalore da jeg flyttet til Sør-India for å studere middelklassen. Det pakistanskfødte Oslo-bystyremedlemmet Rubina Rana delte skjebne med nordmenn da hun ledet 17. mai-toget i 2000, iført den nye Oslo-bunaden.
Delt skjebne
Slik den offentlige debatten er nå, rommer den den kvalifiserte arbeidstakeren. Det finnes et annet perspektiv som lar arbeidere være personer utover sine etniske markører.
Hvis vi utvider vår moralske forestillingsevne, kan vi kanskje romme personer som deler vår skjebne som samfunn. Spørsmålet om hvorvidt de får bli, bør ikke bare avhenge av om avreisen deres ville påvirke det norske arbeidsmarkedet. Det bør avhenge av om en person som har delt skjebne med Norge, har krav på å få fortsette livet vedkommende har bygget opp.
Vi er så vant til å se personer som selvrealiserende, isolerte individer at språket om verdighet, om den enkle retten til å bli, er blitt vanskelig å bruke offentlig uten å høres naiv ut. Den offentlige debatten må finne rom for dette perspektivet.
Norge vil ikke løse denne spenningen ved å bli flinkere til å konkurrere om talent. Kanskje kan landet nærme seg spenningen ved å spørre om et anstendig samfunn kan opprettholde vilkårene folk ønskes velkommen hit på.
Kokkene fra Rambagh Palace i Jaipur kom ikke til Norge utelukkende som indere. De kom som vanlige mennesker i et felles samfunn. Spørsmålet det er verdt å stille, er om det i seg selv kan være nok.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
