Når alt kan kalles kunstig intelligens (KI), kan sannheten skyves til side.
Som fotojournalist har jeg dekket krig, konflikt og amerikansk politikk de siste ti årene. Jobben min er å være der når det bråker og lukter svidd, og å komme hjem med filer som vitner om en virkelighet andre ikke var til stede i.
I august i fjor dekket jeg en skoleskyting i Minneapolis. Dagen etter møtte vi Lexi Schmidt, som fortalte om frykten mange i miljøet kjente på etter angrepet. Jeg fotograferte et stille øyeblikk da hun klemte venninnen sin i bakgården.
Kort tid etter at bildene ble publisert i Aftonbladet, kom e-postene.
«Kan du sende meg råfilen? Jeg tror det er KI. ChatGPT tror det også», skrev en fra Sverige.
En annen skrev at en venn var i ferd med å falle for konspirasjonsteorier. Han var overbevist om at ett av bildene mine var KI-generert fordi en kvinne hadde føttene i en rar posisjon. Kunne jeg gi en form for bekreftelse på at bildet var ekte?
Metadata er skjøre
Et ekte dokumentarisk øyeblikk ble tolket som bevis på at bildet var generert av roboter, og ikke skapt med mine hender.
Jeg hadde bevis. Jeg hadde en serie før- og etterbilder fra samme scene, med metadata som klokkeslett, sted, kamerainnstillinger, kameramodell og objektiv. Jeg hadde også video og lyd fra intervjuene.
Men vanlige metadata er skjøre. De kan endres i etterkant og fjernes ofte når et bilde lastes opp.
Problemet var ikke mangel på bevis. Problemet var at bevisene ikke fulgte bildet.
Det er der KI forandrer nyhetsbildet: ikke bare gjennom det som er falskt, men gjennom mistanken som rammer det som er ekte.
Løgnerens gevinst
På sosiale medier flyter KI-genererte visualiseringer, nyhetsbilder, propaganda og satire i én feed. Tempoet, mengden og teknologien gjør det stadig vanskeligere å vurdere hva som er ekte, manipulert eller KI-generert.
Bekrefter et bilde det man allerede føler eller mener, oppleves det instinktivt mer troverdig. Strider det mot det man tror, blir det lettere å avfeie det.
Dobbelttitting er blitt en del av hverdagen: Før man spør hva bildet viser, kommer spørsmålet om hvorvidt det er ekte. Det er forståelig. Men hvis mistanken blir standardinnstillingen, oppstår løgnerens gevinst: Når alt kan kalles KI, kan sannheten skyves til side.
Derfor er en bildetekst ikke nok. På nett er ikke visningen lineær. Bilde, tekst og bevis må henge sammen i samme flate. Bevisbyrden må ligge der bildet lever.
Nyhetsbilder trenger en slags innholdsfortegnelse, interaktiv, sikker og integrert i selve bildeflaten. Tenk på brødene i butikkhyllene. På posen står mel, vann, gjær, salt, frø og tilsetningsstoffer. Ikke fordi hvert brød er mistenkelig, men fordi forbrukeren skal kunne vite hva den får i seg. Nyhetsbilder bør kunne leses på samme måte: Hvem tok bildet? Hvem publiserte det? Når og hvor? Hva er redigert? Har KI vært brukt?
Et verktøy for fotografer
For to somre siden grunnla programmerer Corey Tegeler og jeg den ideelle organisasjonen Show Your Work Lab for å finne løsninger på dette problemet. Vi ville ikke bare jakte bakover for å avsløre falske spor. Vi ville gi fotografer verktøy til å vise, trygt og enkelt, hvordan et bilde er blitt til og hva som er gjort med det. Ikke for å be leserne tro blindt på oss, men for at de selv skal få noe konkret å vurdere bildet ut fra.
Til dette bruker vi C2PA, en åpen standard for å dokumentere filers opprinnelse og endringer. Kort forklart gjør standarden det mulig å legge ved en kryptografisk signert logg som følger filen fra opptak, via redigering, til publisering.
Dette handler ikke om ett enkelt stempel: ekte eller falskt. Systemet kan brukes på alle typer bilder og video, fra dokumentariske til KI-genererte, og alt imellom.
Publikum må få nok informasjon til å vurdere troverdigheten, men ikke så mye at kilder og øyenvitner settes i fare
Samtidig kan ikke alt vises. I krig, konflikt og protester kan tid, sted eller personer sette mennesker i fare. Derfor må åpenheten også kunne graderes. Publikum må få nok informasjon til å vurdere troverdigheten, men ikke så mye at kilder og øyenvitner settes i fare.
Dette er ingen garanti. Teknologi alene er ikke svaret. Utdanning er også en del av det.
Gjennom skolen lærte vi å analysere tekst. Bilder? Sjelden. Nyhetsbilder? Knapt. I dag møter unge verden gjennom bilder og video før de møter den gjennom tekst. De leser verden i 9:16. Da holder det ikke å si at folk må være kildekritiske. De trenger noe konkret å være kritiske med.
Som to butikkbrød
Tilbake til bildet fra Minneapolis. Med et interaktivt system i bildeflaten ser du det samme motivet. Men du kan også trykke og se en kryptografisk sikret logg gjennom hele kjeden: dato, klokkeslett, område, kameramodell og signatur fra meg. Du ser at bildet er redigert av meg samme dag, kan sammenligne filen rett fra kameraet med den publiserte versjonen, og du kan se avisens signatur fra da bildet ble publisert. Da fremstår bildet som det det er: et dokumentarisk fotografi, ikke et KI-spor.
Det vil ikke stoppe konspirasjoner. Men det kan gjøre det vanskeligere å avfeie et ekte nyhetsbilde som falskt.
Som to butikkbrød: ett med innholdsfortegnelse, ett uten. Begge kan være spiselige, men bare ett lar deg vite hva du får i deg.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
